Om barnet har ett eller flere av tegnene under, skal du oppsøke lege raskt. Selv om symptomene under er vanlige ved retinoblastom, kan de også oppstå ved andre øyesykdommer.

Hvit refleks

Om svulsten er stor, kan rød refleks forandres, og man får en hvit pupill, leukocoria. Dette skjer fordi lyset reflekteres fra svulsten istedenfor fra netthinnen. Ofte kan foreldre se dette på foto tatt med blits fra kamera.

Skjeling (strabisme)

Er det nest vanligste symptomet ved retinoblastom. Hvis svulsten ligger sentralt i øyet, påvirkes synes til barnet. Dette kan føre til skjeling.

Barnet må først undersøkes av øyelege. Ved mistanke om retinoblastom legges alle i narkose for grundigere øyeundersøkelse. Dette for å diagnostisere og kartlegge om svulsten er ensidig eller finnes i begge øyne. Det kan være en eller flere svulster i et øye.

Andre kartlegginger

Svulsten/svulstene kartlegges også med ultralyd. Da måler vi kreftsvulstens størrelse og viser eventuelt kalkinnhold.

Vi kan også ta MR av øyet og hjernen. Dette tar vi for å sjekke at det ikke er noen svulst utenfor øyet. MR skiller best svulsten fra omgivende vev.

Valget av behandlingen ved retinoblastom er avhengig av hvor store svulstene er, og hvor de ligger.

Ofte behandler vi med cellegiften Melphalan direkte i en av blodårene i øyet. Dette kalles intra-arteriell behandling med Melphalan (IAM-behandling). Denne behandlingen kan gis som primærbehandling og også når sykdommen eventuelt blusser opp igjen (residiv).

Små svulster kan behandles med lokalbehandling utført av øyelege, enten det er frysebehandling (kryobehandling), laserbehandling eller stråleplate.

Ved større svulster kan det være aktuelt med cellegift (kjemoterapi), og i noen tilfeller må vi fjerne øyet (enukleasjon).

Om ikke IAM-behandling er aktuelt, eller det ikke er grunnlag for slik behandling - for eksempel hos de aller minste barna - kan vi gis systemisk cellegift (kjemoterapi) med Vincristin, Karboplatin og Etoposid med tre ukers mellomrom. Det gis vanligvis tre til seks kurer med cellegift.

Behovet for tilleggsbehandling vurderes ved hver øyeundersøkelse.

Barnet følges med regelmessige kontroller på Øyeavdelingen på Oslo universitetssykehus. De første årene gjøres kontrollene som oftest i narkose. Barna som har fått cellegift kontrolleres også av barnelegene. Det gjøres også øyeundersøkelse av foreldre og søsken.