Retinoblastom
Retinoblastom er en sjelden og ondartet type øyekreft som kan oppstå i ett eller i begge øynene hos små barn. Det er 4–5 barn som får diagnosen hvert år.
Symptomer
Selv om symptomene er vanlige ved retinoblastom, kan de også oppstå ved andre øyesykdommer.
Hvit refleks
Om svulsten er stor, kan rød refleks forandres, og man får en hvit pupill, leukokoria. Dette skjer fordi lyset reflekteres fra svulsten istedenfor fra netthinnen. Ofte kan foreldre se dette på foto tatt med blits fra kamera.
Skjeling (strabisme)
Skjeling er det nest vanligste symptomet ved retinoblastom. Hvis svulsten ligger sentralt i øyet, påvirkes synet til barnet. Dette kan føre til skjeling.
Nedsatt syn
Hvis svulsten ligger sentralt påvirkes synet til barnet, og barnet kan klage over nedsatt syn.
Selv om symptomene er vanlige ved retinoblastom, kan de også oppstå ved andre øyesykdommer.
Arvelighet
Retinoblastom kan være arvelig.
Derfor skal også søsken og barn av Retinoblastom-pasienter screenes for sykdommen. Vi tar blodprøver for genetisk testing av alle barn med retinoblastom, og genetisk veiledning blir gitt ved behov.
Prognose
Retinoblastom har gode behandlingsmuligheter og har en svært god prognose. Det er veldig sjelden at sykdommen sprer seg til andre deler av kroppen.
Barn med en arvelig type retinoblastom har likevel en større sannsynlighet enn andre for å utvikle en ny type kreft senere i livet.
Henvisning og vurdering
Hvis barnet har ett eller flere av symptomene listet opp ovenfor, må dere oppsøke lege raskt. Legen skal henvise videre til (privat) øyelege.
Øyelegen skal hastehenvise (ø-hjelp) OG ringe vakthavende lege ved Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus samme dag som det gjøres funn man mistenker å kunne være retinoblastom.
Alle med retinoblastom i Norge vurderes og behandles ved øyeavdelingen og barneavdeling for kreft og blodsykdommer ved Oslo universitetssykehus.
Utredning
Ved mistanke om retinoblastom, blir barnet lagt i narkose for grundigere øyeundersøkelse.
Når diagnosen retinoblastom er bekreftet, blir det i samme narkose gjort videre kartlegging av antall, størrelse og beliggenheten av svulsten, og for å vurdere om det befinner seg i begge øynene. Etter narkoseundersøkelsen blir barnet henvist til MR av hodet og til barneonkolog ved Rikshopsitalet.
Utredning/undersøkelse i narkose gjøres hyppig de først årene etter at diagnosen er bekreftet.
Oftalmoskopi
Netthinnen blir undersøkt grundig med et instrument med lysskilde og forstørrelsesglass.
Bilde av netthinnen
Vi tar først bilde av netthinnen. Dette gjøres både under utredningen og ved alle kontroller senere. Bildene blir sammenlignet fra gang til gang for å se om det har vært forandringer.
Ultralyd
Det er vanlig å ta ultralyd av øyet for å måle kreftsvulstens størrelse og eventuelt kalkinnhold. Ultralyd blir vanligvis kun gjort under utredningen.
Det er vanlig å ta ultralyd av øyet for å måle kreftsvulstens størrelse og eventuelt kalkinnhold.
OCT (Optic Coherence tomography)
OCT er en type scanning som fungerer på samme måte som ultralyd. Man tar et tverrsnittbilde av netthinnen og måler tykkelsen til de ulike lagene i netthinnen. Denne undersøkelsen gjøres både under utredningen og ved alle kontroller senere.
MR av hodet
Vi tar MR av øyet og hjernen. Dette tar vi for å sjekke at det ikke er noen svulst utenfor øyet. MR-undersøkelsen blir vanligvis kun gjort under utredningen.
Behandling
Retinoblastom kan behandles med enten cellegift eller kirurgi. Hvilken type behandling man velger, er avhengig av størrelsen, beliggenheten, antall svulster og om det er svulst i ett eller begge øynene. Dette vurderer vi grundig ved hver undersøkelse i narkose. Ofte utfører man undersøkelse og behandling i samme seanse. Man forsøker så langt det er mulig å bevare øyet/øynene, og mest mulig av synsfunksjonen, og også å unngå spredning av svulsten utenfor øyet. Det er ofte behov for hyppige undersøkelser og behandlinger de første årene.
Cellegift
Ved behov for cellegift henvises barnet til barneavdeling for kreft- og blodsykdommer på Rikshospitalet ved Oslo universitetssykehus.
Cellegift blir gitt for å ødelegge kreftcellene og redusere svulsten, og kan gis på forskjellige måter:
Systemisk cellegift
Dette blir gitt når svulsten er for stor til lokalbehandling. Cellegift gis i en blodåre, som sprer cellegift til hele kroppen. Dette gis stort sett på barneavdelingen for kreft og blodsykdommer.
Intra-arteriell (IAC)
Cellegiften blir gitt via et mikrokateter fra lysken, som fører cellegiften direkte opp til øyet. Dette blir gitt på av barneavdelingen for kreft- og blodsykdommer. Dette blir gjort i narkose.
Intra-vitreal
Cellegiften blir gitt med en sprøyte, direkte inn i øyet. Dette blir gjort i narkose ved øyeavdelingen.
Kirurgi
TTT (Transpupillar termo terapi)
TTT er lokal varmebehandling med laserstråler for behandling av små sentrale svulster.
Krypoterapi (frysebehandling)
Krypotterapi er lokal frysebehandling via en frysepinne. Frysepinnen holdes på overflaten av øyeeplet for behandling av små perifere svulster.
Brakyterapi
Brakyterapi er en stråleplate som blir sydd på overflaten av øyeeplet. Etter at den kalkulerte stråledosen er gitt blir platen fjernet igjen i narkose (etter noen dager).
Enukleasjon (fjerne øyet)
Utføres hvis svulsten er stor og forårsaker fare for spredning utenfor øyet. Øyet blir etter noen måneder erstattet med en øyeprotese.
Oppfølging
De første årene etter at diagnosen er stilt, er det stort sett nødvendig å undersøke barnet i narkose hver 4-6. uke på øyeavdelingen ved OUS. Ofte må man, ved behov, utføre lokal behandling i samme seanse. Etter hvert som man får kontroll over sykdommen, kan barnet komme gradvis sjeldnere til både kontroll og behandling.
Når barnet blir eldre og kan samarbeide til øyeundersøkelse, kan man undersøke barnet i våken tilstand på poliklinikken, istedenfor å undersøke barnet i narkose.
Barn som får cellegift følges også regelmessig av barnelege ved Rikshospitalet.