Operasjon / Ortopedisk

Spondylolistese

Spondylolistese er en forskyvning av en ryggvirvel i forhold til den neste, noe som hyppigst forekommer nederst i ryggen (lumbalkolumna), og aller hyppigst mellom ryggvirvel L4 og L5. Det er flere årsaker til at dette kan oppstå, blant annet aldersforandringer (degenerativ spondylolistese) utviklingsfeil (istmisk spondylolistese), brudd eller tidligere kirurgi. Tilstanden kan også forekomme i nakken (cervikalcolumna).

Innledning

Spondylolistese kan inndeles etter årsak og alvorlighetsgrad

  • Degenerativ spondylolistese er vanligst og oppstår pga aldersmessige forandringer i flere strukturer i ryggen, samt endringer i fasettleddene i ryggen. Denne formen forekommer oftere hos kvinner, personer eldre enn 50 år og er vanligere hos enkelte folkegrupper (f. eks. eskimoer og afro-amerikanere)
  • Istmisk spondylolistese er forårsaket av en defekt i bakre del av virvelbuen som oppstår i 6 til 16-årsalderen, men blir ofte ikke erkjent før i voksen alder
  • Patologisk spondylolistese er forårsaket av enten infeksjon eller tumor
  • Postoperativ spondylolistese er et resultat av svekkelse i bakre bue etter tidligere kirurgi
  • Traumatisk spondylolistese er sjelden og forekommer som et resultat av brudd i den benede buen som omgir spinalkanalen
  • Dysplastisk spondylolistese er et resultat av medfødt anatomisk avvik i fasettleddene


Inndeling etter alvorlighetsgrad
Klassifikasjonen beskriver prosent glidning av en virvel i forhold til den neste:

  • Grad I: 0-25%
  • Grad II: 25- 50%
  • Grad III: 50-75%
  • Grad IV: 75-100%
  • Grad V: større enn 100% (virvelen har glidd ut på fremsiden)

Degenerativ spondylolistese

Dette er den vanligste formen for spondylolistese og sees som oftest sammen med lumbal spinal stenose (se Lumbal spinal stenose). Degenerativ spondylolistese vil kunne bidra til at plassforholdene for nervene i ryggmargskanalen blir trangere.


Årsak
Aldersmessige forandringer og sannsynligvis en genetisk disposisjon medfører forandringer i skiven, leddbånd og fasettleddene mellom virvlene. En slik glidning kalles degenerativ spondylolistese og det foreligger da ingen defekt i benet bak i virvelbuen. Det vanligste nivå i ryggen er L4/L5.

Symptomer
En degenerativ spondylolistese kan være symptomfri og et tilfeldig funn dersom man tar MR eller CT bilde av ryggen. De vanligste symptomene opptrer i forbindelse med en samtidig lumbal spinal stenose (trang ryggkanal). Ryggsmerter med samtidig utstrålende smerter/nummenhet/prikkinger og evt tyngdefornemmelse i bena, spesielt ved stående stilling og gange, er de typiske symptomer. Bøying av ryggen fremover vil kunne gi symptomlindring.


Forekomst
Degenerativ spondylolistese forekommer oftest hos kvinner og hos ca 5% av normalbefolkningen over 50 år.


Diagnostikk
Pasientens sykehistorie og symptomer er viktigst for å stille diagnosen. Ofte er det imidlertid lite å finne ved klinisk undersøkelse. Diagnosen kan bekreftes ved en MR undersøkelse. Det er viktig å vite at en lumbal spondylolistese med samtidig lumbal spinal stenose ikke trenger å gi symptomer. En røntgenundersøkelse i stående stilling, med evt bøy og strekk bilder, kan være aktuelt for å utelukke forskyvning av virvlene. Dersom en slik forskyvning foreligger, vil det være aktuelt å vurdere en samtidig avstivning.


Behandling
Degenerativ spondylolistese med samtidig spinal stenose kan behandles kirurgisk dersom symptomene er betydelige og vedvarende. Hos de fleste pasienter kan denne tilstanden behandles med en enkel dekompresjon som ved lumbal spinal stenose. Det benyttes en liten åpning i huden der man benytter mikroskop og spesielle instrumenter og lager bedre plass i ryggkanalen. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å gjøre en samtidig avstivning med skruer og plater.


Prognose
Tilstanden kan være stabil i lange perioder eller med en langsom forverring av symptomene. Etter kirurgisk behandling oppnår ca 2 av 3 pasienter en betydelig bedre funksjon og livskvalitet.

Istmisk spondylolistese

Istmisk spondylolistese er en glidning forover av en virvel i nedre del av ryggen (lumbalkolumna) på bakgrunn av en defekt (spondylolyse) av den benete buen i bakre del av virvellegemet. Tilstanden kan føre til smerter i ryggen og i beina.

Årsak
Ved istmisk spondylolistese glir en ryggvirvel forover på en annen på grunn av at det foreligger en defekt i et område (istmus) av den benete buen i bakre del av virvellegemet.  I ca 85 % av tilfellene oppstår denne benete defekten i den nederste virvelen i lenderyggen slik at virvelen glir forover i forhold til korsbenet (L5/S1).
Den benete defekten i virvelbuen (spondylolysen) ved istmisk spondylolistese er ikke medfødt, men oppstår i løpet av barne-/ungdomsårene, og både genetiske og mekaniske forhold antas å medvirke til at defekten oppstår.


Symptomer
Symptomene ved istmisk spondylolistese varierer fra ingen symptom til uttalte smerter i nedre del av lenderyggen, og/eller utstrålende smerter i bena på grunn av avklemming av nerverøtter som passerer ut fra ryggsøylen i nivået for glidning (som regel L5 røttene). Det kan være vanskelig å skille symptomer fra langvarige korsryggsmerter uten sikker påvist årsak (uspesifikke korsryggsmerter).
En bendefekt i buen uten glidning kan også være årsak til ryggsmerter, men vil ikke gi nerveavklemming med smerter nedover bena.


Forekomst
En slik bendefekt i buen foreligger hos ca 5 % av voksne personer i Norge. En spondylolistese av større eller mindre grad inntreffer antakelig hos ca halvparten av disse. Glidningen vil som regel inntreffe i barne- og ungdomsårene. Glidning av betydning skjer sjelden etter at personen er utvokst. Symptomene kan imidlertid oppstå eller forverres i voksen alder på grunn av aldersforandringer som fører til sammenfall av mellomvirvelskivene og forandringer i ben og bindevev.


Diagnostikk
Diagnosen stilles ved bildeundersøkelser. Utviklingen av istmisk spondylolistese er en gradvis prosess som starter med en defekt i benet i buen som over tid kan utvikle seg til en glidning. Hvilke undersøkelser som er nødvendig for å påvise defekt i ben og evt glidning vil variere. Ved liten eller ingen glidning kan det være nødvendig med MR, CT eller isotopundersøkelser for å kartlegge tilstanden. Ved større glidning vil tilstanden påvises på vanlig røntgenundersøkelse. En kan ved større glidning også se eller kjenne at ryggtaggene bak i ryggens midtlinje har forskjøvet seg i forhold til hverandre.


Behandling
Dersom istmisk spondylolistese medfører langvarige og uttalte symptomer som ikke lar seg behandle på annet vis, er operativ behandling et alternativ. Ved operasjon for istmisk spondylolistese vil en som regel utføre avstivning (fusjon) mellom ryggvirvlene hvor glidningen har inntruffet. Ofte kombineres dette med dekompresjon av nerverøttene som ligger i klem. Ulike operasjonsmetoder benyttes. I de fleste tilfeller anvendes skruer og plater evt kombinert med bur i skiverommet mellom virvlene, for å øke sannsynligheten for at en oppnår en god avstivning.

En operasjon for istmisk spondylolistese vil derfor oftest innebære et relativt omfattende inngrep. Hos voksne er operasjon bare nødvendig hvis symptomene er uttalte. Om det oppstår en stor glidning i barne- eller ungdomsalder vil operasjon som regel være nødvendig for å lindre symptomer og unngå ytterligere glidning.
Det er sjelden nødvendig å utføre operasjon for bendefekt i buen uten glidning. Hos barn anbefales kontroll av tilstanden fram til barnet et utvokst for å fange opp de individene som utvikler store glidninger.


Prognose
I mange tilfeller vil en istmisk spondylolistese gi lite eller ingen symptomer. Det er da ikke nødvendig med noen form for restriksjoner når det gjelder belastning eller bruk av ryggen. En del vil oppleve gradvis økende symptomer med økende alder. Det er svært sjelden det oppstår muskelsvekkelse i bena på grunn av nerveavklemming ved denne tilstanden. I følge data fra Norsk Kvalitetsregister for Ryggkirurgi rapporterer 60-70 % av de som har blitt operert for tilstanden at de er helt bra eller mye bedre ett år etter operasjonen.
Hos barn og ungdom vil symptomer fra bendefekt i buen ofte være forbigående om en avlaster fra smertefull aktivitet i en periode når symptomene oppstår (3 måneder anbefales). Defekten i benet vil i en del tilfeller forsvinne. Hos noen få oppstår spondylolistese i en slik grad at operasjon er nødvendig i barne- og ungdomsalder.

 

 

 

Henvisning og vurdering

Henvisningen blir sendt fra fastlegen til spesialist ved sykehuset som vurderer denne.

Radiologiske undersøkelser  sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer din tilstand.

En nevrologisk undersøkelse er nødvendig for å si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket.

Sammenstilling av kliniske funn, bildediagnostikk og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av videre behandling.

Pasienter med istmisk spondylolistese får gjerne vurdering og behandling med fysioterapi først. Smertestillende medisiner er aktuelt, injeksjoner med steroider tilbys enkelte steder, men er ikke så vanlig i Norge ved denne tilstanden. Hos noen kan det også være aktuelt å forsøke et spesialtilpasset korsett som smertelindring.

Ved degenerativ spondylolistese med spinal stenose kan kirurgisk behandling være aktuelt, og dette er en av de vanligste årsakene til kirurgisk behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Under

Valg av kirurgisk metode ved disse tilstandene fremgår ovenfor. Generelt benyttes det i dag kirurgiske metoder som er mindre belastende for ryggmuskulatur, ledd og leddbånd i ryggen i forhold til tidligere. Små operasjoner med en liten åpning i hud er det mest vanlige. Unntaket er istmisk spondylolistese der man ofte må utføre en større operasjon med samtidig avstivning.

Etter

Hos de fleste pasienter vil sykehusoppholdet være kort og man forsøker å få pasienten opp av sengen allerede samme dag som operasjonen. Oppfølging av fysioterapeut under og evt etter oppholdet er ofte nødvendig for å få et godt resultat. Dersom det blir utført en samtidig avstivningsoperasjon vil rehabiliteringstiden bli lengre. De ulike avdelinger vil ha noe forskjellige rutiner vedr opptrening etter operasjon.
Pasienten oppfordres til å ta kontakt med lege dersom det i forløpet etter operasjon oppstår feber, tungpusthet, hevelse i bena eller tegn på infeksjon i såret.

Vær oppmerksom

Når bør du oppsøke hjelp:

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Apotek

​​I sykehusapoteket i Kristiansand kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer.

Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like ved inngangen.
Åpent alle hverdager fra klokken 09.00-16.00.

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Besøkstider

Av smittevernhensyn må alle besøk på sykehuset være avtalt på forhånd. Vet vi ikke at du kommer, kan du heller ikke går inn. Ring avdelingen​ du ønsker å besøke før du kommer til sykehuset.

​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Bibliotek

​De fleste sengepostene i Kristiansand har en mindre samling med bøker som pasienter og pårørende kan låne. Ta kontakt med din avdeling for nærmere informasjon og hjelp.

Blomster og parfyme

Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.

Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.

Brukerkontor

Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende. Alle er sertifisert ved sykehusets lærings- og mestringssenter, og har taushetsplikt.

Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg. Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand.

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Kiosk og kafeteria

Kiosk
Du finner kiosken i 1. etasje i hovedbyggets vestibyle.

Åpningstider:
Mandag-fredag: 09.00-17.00

I kiosken kan du blant annet kjøpe aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, blomster, kort og diverse gaveartikler.

Kafeteria
"Kilden" kafeteria er plassert sammen med kiosken og har samme åpningstider.

Kafeteriaen serverer blant annet rundstykker, baguetter, salat, kaker, hamburgere og pølser.

Mobilvett

Vi oppfordrer alle til å bruke mobilvett og til å ta hensyn til sine medpasienter. Det er viktig å sette telefonen på stille om natten, og på lydløs eller vibrering om dagen. Av hensyn til de andre pasientene er det lurt å gå ut av rommet dersom du må ta en lengre samtale.

Parkering

Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må følge skilting og anvisning på betalingsautomatene.

På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.​

Ved sykehuset i Arendal leser kameraer av kjøretøyenes registreringsnummer ved inn- og utkjøring av parkeringshuset gjennom tjenesten Autopay. Følg skilting og les anvisningen.

Betal i betalingsautomaten 

Hvis du ikke har opprettet profil på Autopay.io​, kan du betale i automaten ved hovedinngangen. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Du kan betale med kort eller kontant, men automaten veksler ikke.


Betal automatisk

Registrer deg som kunde med registreringsnummer og bankkort på www.autopay.io. Når du har registrert deg, betaler du automatisk hver gang du parkerer i p-huset.  


I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.


For el-biler:

Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time.
Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Flekkefjord: Elbiler betaler avgift fra og med første time.

Det er begrenset antall ladestasjoner på sykehuset. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende.

Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.

Foresatte til barn (under 18 år) med sykehusopphold på mer enn 14 dager, får gratis parkering under barnets videre opphold. Dette gjelder også om barnets opphold starter ved et annet sykehus. Kontakt avdelingen ved sykehuset for nærmere informasjon.

Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av hovedinngangene. I Arendal er det i tillegg en plass ved Dydens vei. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Fant du det du lette etter?