Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Stabiliseringsgruppe - gruppebehandling, DPS Lister Flekkefjord

Gruppebehandling har dokumentert god effekt på en rekke psykiske lidelser. Under ledelse av en eller flere gruppeterapeuter møtes deltakerne jevnlig for å jobbe mot mål som er viktige for dem.

Det finnes både langtids- og korttidsgrupper med ulike metoder for tilnærminger til behandlingen. Gruppeterapi kan være den sentrale behandlingsformen, som ved behov kan kombineres med andre former for behandling.

Noen grupper er rettet mot å gi kunnskap om mestring av ulike former for psykiske lidelser, for eksempel depresjon, ulike angstlidelser og bipolar lidelse (mestringsgrupper). Andre grupper legger mer vekt på samspillet mellom gruppedeltakerne og prosessen som skjer i gruppen over tid (psykoterapeutiske grupper).

Gjennom oppveksten danner vi mønstre for hvordan vi opplever oss selv og andre. Av og til kan disse mønstrene være lite hensiktsmessige og gi oss vansker i våre forhold til andre. Gjennom gruppeterapi blir du kjent med dine mønstre og får mulighet til å jobbe med å endre dem. Du får også mulighet til å møte andre som har tilsvarende problemer og lære av deres erfaringer.

De fleste som deltar i gruppeterapi opplever at det de selv strever med, strever også andre med. De kjenner også at det er godt å uttrykke vanskelige tanker og følelser i en trygg ramme.

Samtaletemaer i gruppen er gjerne problemer forbundet med:

  • Forhold til andre mennesker
  • Intimitet og nærhet, og å dele med andre
  • Selvfølelse og nedsatt stemningsleie
  • Kommunikasjon, og å motta og akseptere kritikk eller ros

Andre temaer er sosial tilbaketrekning og isolasjon, frykt for selvhevdelse eller overdreven selvhevdelse.

I gruppen kan du føle tilhørighet, få støtte, aksept og forståelse. Du trener på å tørre å si ting til andre samtidig som du blir bedre kjent med deg selv. I møte med andre kan du få håp og inspirasjon.

Hver enkelt gruppe har eller lager seg et sett med grupperegler. Her legges det blant annet vekt på hva som skal til for at gruppen skal være et trygt sted for å utforske seg selv og hverandre.

Noen grupper arrangeres som kurs, med formidling av kunnskap om mestring av ulike psykiske lidelser. Eksempler er mestringskurs for depresjon, angstlidelser, søvnproblemer eller bipolar lidelse. Andre eksempler er gruppebasert opplæring for personer med ADHD og deres pårørende, eller stabiliseringsgruppe ved posttraumatisk stresslidelse.

Slike gruppebaserte tilbud skiller seg fra psykoterapeutiske grupper ved å ha en pedagogisk tilnærming og i mindre grad legge vekt på gruppeterapeutiske prosesser. De har imidlertid til felles at deling av erfaringer mellom gruppedeltakerne står sentralt.

I mestringsgrupper får du god og oppdatert informasjon om den aktuelle lidelsen, for eksempel depresjon eller bipolar lidelse. Deltakerne får anledning til å drøfte egne erfaringer og sammenlikne seg med hverandre. God informasjon gir et grunnlag for selvhjelp, fordi det styrker opplevelsen av å mestre. Noen mestringsgrupper inneholder også øvelser i metoder som kan være til hjelp, for eksempel trening i å håndtere angst eller teknikker for å redusere stressbelastninger.

 

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning fra fastlege eller annet helsepersonell. Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen Psykisk helsevern for voksne avgjøre om du har krav på behandling.

Før du eventuelt starter i gruppebehandling er det vanlig å komme til samtale med gruppelederen i forkant. Her får du vite mer om gruppen du er søkt inn til, og behandleren får vite mer om deg og dine behov. Sammen finner dere ut om denne gruppebehandling er egnet for deg i din situasjon nå.

Stabiliseringsgruppe - gruppebehandling

Stabiliseringsgruppen er en gruppe for mennesker som har vært utsatt for skadelige traumeerfaringer.

Stabiliseringsgruppen er et gruppetilbud som fokuserer på å gi stabiliserende behandling av traumereaksjoner ved hjelp av undervisning, ferdighetstrening gjennom øvelser og hjemmearbeid.

Før deltakelse i gruppen blir du innkalt til kartlegging med gruppelederne. Dette for å avgjøre om du kan nyttiggjøre deg deltakelse i gruppen.

For å delta i gruppen må du allerede være i individuell behandling på poliklinikken. Du og din behandler skal være enig om at du kan ha nytte av behandlingstiltaket.

For å ha utbytte av gruppen bør du ha en stabil livssituasjon uten pågående livskriser hvor du bruker rusmidler, er i behov av hyppige innleggelser eller at du på noen måte er utrygg i din hverdag. Du må kunne møte til deltagelse i gruppen.

Du går i individualterapi hos din behandler samtidig som du deltar i gruppen.

Gruppen er et supplement til din ordinære behandling. Detaljer i traumeopplevelser deles ikke i gruppen, men tas opp med din behandler. Du må ha respekt for og verne om de andre gruppemedlemmenes navn og identitet ovenfor andre. Det er moralsk taushetsplikt vedrørende forhold som blir tatt opp i gruppen.

Kontakt

Engvald Hansens vei 6 DPS Lister, Flekkefjord

Kontakt DPS Lister, Flekkefjord
En stor bygning med mange vinduer

Engvald Hansens vei 6

Engvald Hansens vei 6

Engvald Hansens vei 6, 4400 Flekkefjord

Transport

​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.

Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.