Tics-kontrollerende trening (HRT)

Innledning

Kort forklart går metoden ut på at du gjør en bevegelse som er uforenlig eller konkurrerende med å gjennomføre et aktuelt tics. Dersom ticset for eksempel er å skyte armen i været, kan den andre bevegelsen (konkurrerende respons) være å holde eller klemme lett rundt låret. Denne måten å arbeide på forutsetter i stor grad at du har en form for forvarsel for at ticset kommer. De fleste barn over 10 år kan beskrive et slikt forvarsel. Hvis en ikke har forvarsel, er det vanskelig å behandle med konkurrerende respons og tics-kontrollerende trening. For å kunne bruke metoden må både barnet og foreldrene være motiverte. Hvis barnet ikke er motivert eller ikke har forvarsel, venter vi noen måneder til nervesystemet modnes og motivasjonen endres. Da kan vi prøve igjen. Best effekt av HRT har vi hvis barnet har evne til å konsentrere seg om ticsene, være oppmerksom på ticset, samt greie å identifisere forvarsel i tillegg til kognitivt modenhet. Dette er ofte på plass når barnet er rundt 10 år.

Behandlingen strekker seg over 12 ganger med såkalte booster-timer etter endt behandling. Behandling er individualterapi, men involverer alltid foreldre eller andre omsorgspersoner.

Henvisning og vurdering

Du må ha henvisning til behandlingstilbudet. Det er i hovedsak fastlegen eller legevakt som henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av henvisningen vil vi avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Behandler vil i forkant diskutere behandlingsformen med deg og dere vil sammen bli enige om å forsøke behandlingen.

Under

Behandlingen består av flere komponenter. Det trenes blant annet på å være oppmerksom på når ticene skjer og hva som skjer rett forut for ticsene. Forut for ticsene er det ofte et lite forvarsel eller følelse som vi kaller urge. Dette forvarselet oppfattes som en trang til å måtte ticse. Denne trangen blir mindre når en ticser. Et urge eller en trang kan fort komme tilbake og da må en i gang med ticsingen igjen. Mange beskriver urge som kløe, svi, kribling eller brenning et sted på kroppen, men oftest i nærheten av ticset. For å bryte denne sirkelen erstattes dermed ticset med en konkurrerende respons. Konkurrerende respons skal gjøres rett etter at en kjenner en trang. Konkurrerende respons er en øvelse som skal gjøres helt til trangen til å ticse er borte, eller minst ett minutt. Den konkurrerende responsen skal gjøre det umulig å ticse. Den konkurrerende responsen skal alltid være mindre synlig enn ticset og forstyrre den som ticser mindre.

Vokalt tics er en ufrivillig lyd, snufsing eller harking. Konkurrerende respons til vokale tics er å puste dypt inn med munnen åpen, lukk munnen og pust sakte ut gjennom nesa. Øvelsen gjentas til trangen til å ticse er borte. Hvert tics trenes på samme måte, og vi må finne en konkurrerende respons til hvert tics.

Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av en terapi. Det kan bli aktuelt med såkalte booster-timer, eller oppfriskningstimer etter endt behandling.