Helsenorge
ABUP

Tourettes syndrom

Tourettes syndrom er en bevegelsesforstyrrelse som fører til ufrivillige muskelbevegelser eller lyder, bedre kjent som tics. For noen er ticsene sosialt belastende og kan føre til isolasjon. For andre kan ticsene føre til fysisk slitenhet, store smerter i musklene og i verste fall til kroniske muskel- og skjelettskader.

Innledning

Det er vanlig at de med Tourettes syndrom har lært seg å undertrykke eller skjule ticsene, men dette kan også føre til spenninger eller smerter i kroppen og påvirke konsentrasjon og funksjon. Det finnes medisiner som lindrer ticsene, men det finnes også medikamentfrie behandlingsmetoder.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Det er viktig med tilstrekkelig diagnostisk kompetanse for å kunne identifisere tics, og skille tics fra andre bevegelser eller lyder. Vi kartlegger ticsene enten ved observasjon, videoopptak eller kartleggingsskjemaer. Dette gjør vi for å få oversikt over ticsene, slik som typer av tics, hyppighet og styrke (intensitet) i ticsene. 

Pålitelige opplysninger om hvordan ticsene har utviklet seg, er avgjørende for å stille riktig diagnose. Dette innebærer spørsmål som for eksempel:

  • når startet ticsene (hvor gammel var du)?
  • hva var det første ticset?
  • hvilke typer tics har du nå?
  • varierer de i styrke?
  • hvor hyppige er de?

Videre vil vi kartlegge om det er andre i familien/ slekt som har tics. Kartleggingen omfatter også hvor plagsomme ticsene oppleves, som for eksempel:

  • får du vondt i kroppen eller blir du utslitt?
  • forstyrrer ticsene konsentrasjonen din?
  • synes du det kan være flaut å ha tics?
  • er det noen situasjoner du vanligvis er i som gjør at du får flere tics?

Barn kan underrapportere eller undertrykke tics ved første konsultasjon. Det er derfor viktig at både foreldre og barnet er til stede. Nøye kartlegging av tics er viktig, for å kunne utelukke andre årsaker til bevegelsene.

Det kan ofte være andre tilstander / symptomer tilstede ved Tourettes syndrom, spesielt ADHD og tvangssymptomer / tvangslidelse (OCD). ADHD og tvangssymptomer, og symptomer på angst, stemningslidelser, atferdsvansker, søvnproblemer bør utredes, og ved behov igangsette behandling/tiltak for dette. Det kan også bli aktuelt med utredning av eventuelle lærevansker.

 

Behandling

Vi vurderer hvilken behandling som passer best i hvert enkelt tilfelle. Målet er å redusere tics eller få bedre kontroll over ticsene, slik at barnet kan fungere bedre i hverdagen og på sosiale arenaer.

All behandling av tics er symptomatisk. Det vil si at vi behandler symptomene og ikke årsaken til at en person har tics. Ikke alle trenger behandling for sine tics. Hvis ticsene ikke oppleves plagsomme eller er forstyrrende på noen som helst måte, er det ikke nødvendig med behandling.  Da holder det som regel med informasjon om hva Tourettes syndrom og tics er, og om årsaker og hvordan en best kan forholde seg til ticsene, både til barnet og foreldre. Alle skal få slik informasjon / opplæring.

Hvis ticsene er mer plagsomme kan behandling enten med medisiner eller ikke- medikamentelle metoder, eller en kombinasjon av disse, være aktuelt. Ikke-medikamentell behandling som gis er Tics-kontrollerende trening og som på engelsk kalles Habit Reversal Training.

Tics-kontrollerende trening går ut på at når en kjenner dette ubehaget i kroppen før ticset, så skal man gjøre en annen alternativ bevegelse i stedet for ticset som gjør at man ikke kan utføre ticset. Denne behandlingen krever mye trening på slike alternative bevegelser til ticsene. Derfor er det viktig at det er en selv som ønsker og er motivert for slik behandling.

Les mer om Tics-kontrollerende trening (HRT)

Tics-kontrollerende trening (HRT)

Habit Reversal Training (HRT) eller tics-kontrollerende trening, er et atferdsterapeutisk behandlingstilbud for barn og unge med kroniske tics og/eller Tourettes syndrom.

Kort forklart går metoden ut på at du gjør en bevegelse som er uforenlig eller konkurrerende med å gjennomføre et aktuelt tics. Dersom ticset for eksempel er å skyte armen i været, kan den andre bevegelsen (konkurrerende respons) være å holde eller klemme lett rundt låret. Denne måten å arbeide på forutsetter i stor grad at du har en form for forvarsel for at ticset kommer. De fleste barn over 10 år kan beskrive et slikt forvarsel. Hvis en ikke har forvarsel, er det vanskelig å behandle med konkurrerende respons og tics-kontrollerende trening. For å kunne bruke metoden må både barnet og foreldrene være motiverte. Hvis barnet ikke er motivert eller ikke har forvarsel, venter vi noen måneder til nervesystemet modnes og motivasjonen endres. Da kan vi prøve igjen. Best effekt av HRT har vi hvis barnet har evne til å konsentrere seg om ticsene, være oppmerksom på ticset, samt greie å identifisere forvarsel i tillegg til kognitivt modenhet. Dette er ofte på plass når barnet er rundt 10 år.

Behandlingen strekker seg over 12 ganger med såkalte booster-timer etter endt behandling. Behandling er individualterapi, men involverer alltid foreldre eller andre omsorgspersoner.

  1. Før

    Behandler vil i forkant diskutere behandlingsformen med deg og dere vil sammen bli enige om å forsøke behandlingen.

  2. Under

    Behandlingen består av flere komponenter. Det trenes blant annet på å være oppmerksom på når ticene skjer og hva som skjer rett forut for ticsene. Forut for ticsene er det ofte et lite forvarsel eller følelse som vi kaller urge. Dette forvarselet oppfattes som en trang til å måtte ticse. Denne trangen blir mindre når en ticser. Et urge eller en trang kan fort komme tilbake og da må en i gang med ticsingen igjen. Mange beskriver urge som kløe, svi, kribling eller brenning et sted på kroppen, men oftest i nærheten av ticset. For å bryte denne sirkelen erstattes dermed ticset med en konkurrerende respons. Konkurrerende respons skal gjøres rett etter at en kjenner en trang. Konkurrerende respons er en øvelse som skal gjøres helt til trangen til å ticse er borte, eller minst ett minutt. Den konkurrerende responsen skal gjøre det umulig å ticse. Den konkurrerende responsen skal alltid være mindre synlig enn ticset og forstyrre den som ticser mindre.

    Vokalt tics er en ufrivillig lyd, snufsing eller harking. Konkurrerende respons til vokale tics er å puste dypt inn med munnen åpen, lukk munnen og pust sakte ut gjennom nesa. Øvelsen gjentas til trangen til å ticse er borte. Hvert tics trenes på samme måte, og vi må finne en konkurrerende respons til hvert tics.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av en terapi. Det kan bli aktuelt med såkalte booster-timer, eller oppfriskningstimer etter endt behandling.

Gå til Tics-kontrollerende trening (HRT)

Avdeling
ABUP Avdeling for barn og unges psykiske helse
Besøksadresse
Egsveien 100, bygg 19
Egsveien 100, bygg 21
Klinkenberg 4
Sykehusveien 2, bygg 162

Hvis en har andre symptomer som ADHD eller tvangssymptomer som begrenser eller plager en i stor grad, så anbefales det at man behandler disse før eventuell tics-kontrollerende trening

Oppfølging

Tics kan ofte endre seg/forverres i løpet av barne- og ungdomsalder. I tillegg kan Tourettes syndrom forekomme med andre lidelser. For eksempel kan tvangssymptomer/tvangslidelse debutere seinere enn enn tics. Det kan bety at en pasient med Tourettes syndrom som er utskrevet fra BUP kan ha nytt behov for helsehjelp senere på grunn av forverring av tics eller sameksisterende tilstander. Det anbefales i Kunnskapsbasert retningslinje for Tourettes syndrom at terskelen bør være lav for at pasienter skal få fornyet helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Overganger for eksempel mellom barnehage og skole og skifte av skole kan være utfordrende for mange. Noen ganger kan tics forverres i slike perioder. Det vil derfor ofte være ugunstig å planlegge utskrivelser i overgangsperioder.

Personer med Tourettes syndrom kan ofte ha sammensatte vansker, og dermed  behov for bistand fra flere hjelpeinstanser samtidig. Oppfølging i førstelinjetjenesten som kommunale helse- og omsorgstjenester og skole vil ofte spille en viktig rolle. Der det er behov for det, bør det gjennomføres samarbeidsmøte mellom spesialisthelsetjeneste og kontaktperson i kommunen, for å sikre at kontakt er opprettet.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten.
Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Besøkstider

Av smittevernhensyn må alle besøk på sykehuset være avtalt på forhånd. Vet vi ikke at du kommer, kan du heller ikke går inn. Ring avdelingen​ du ønsker å besøke før du kommer til sykehuset.

​​Besøkstidene kan variere ved de ulike avdelingene og stedene. Sjekk gjerne avdelingen du har fått time hos for nærmere informasjon. Du finner oversikt over sykehusets avdelinger her.

Generelle besøkstider:

Arendal:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager

Flekkefjord:
14.00-15.00 og 18.00-19.00
Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)

Kristiansand:
17.00-19.00 på hverdager
14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helger  
Barselavdelingen:
17.00 til 19.00 alle dager

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Trådløst internett

​Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset. Se etter SykehusGjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.

Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.

Fant du det du lette etter?