Smertepoliklinikken

Vurdering av smertetilstand

Pasienter med langvarige smertetilstander kan henvises og vurderes ved en smertepoliklinikk. Teamet består av legespesialister, spesialfysioterapeut/fysioterapeut og psykologspesialist. Fastlegen kan henvise deg til smertepoliklinikken etter at du først har vært igjennom aktuelle tiltak som er tilgjengelig i kommunehelsetjenesten.

Innledning

Utredningen innebærer en eller flere konsultasjoner avhengig av problemstillingen. Du får enten et tilbud om oppfølging/ behandling ved smertepoliklinikken eller du blir anbefalt en videre oppfølging i førstelinjetjenesten. 

Henvisning og vurdering

Vi ønsker henvisning fra fastlegen. Vi ønsker også at du først har vært igjennom aktuelle tiltak som er i primærhelsetjenesten, og eventuelt andre faggrupper innen spesialisthelsetjenesten, dersom det er relevant for å avklare din smertetilstand.

Prioriteringsveileder - smertetilstander fra Helsedirektoratet
Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Sjekkliste for henvisning - fastlege henviser til utredning

De fleste smertetilstandene som henvises til spesialisthelsetjenesten bør rettighetsvurderes ved organ- eller sykdomsspesifikke spesialiteter. Det gjelder alle akutte og palliative smertetilstander der de organ-/sykdomsspesifikke spesialitetene har særlige forutsetninger for kausal diagnose og behandling.

Opplysninger vi må ha for å kunne vurdere henvisningen

  • Er pasienten henvist til flere instanser?
  • Formålet med henvisningen
    • Tverrfaglig utredning og/eller utprøving/igangsetting av behandling
  • Sykehistorie
    • Debut og varighet av smerter?
    • Lokalisasjon av smerter?
    • Ledsagende symptomer?
    • Tidligere sykdommer og komorbide tilstander?
    • Tidligere og nåværende psykososiale forhold?
    • Familieforhold og sivil status?
    • Vesentlige atferdsendringer?
    • Konsekvenser: Funksjonstap? Arbeidsførhet? Aktivitetsnivå? Økonomisk status/ytelser?
  • Kliniske funn
    • Relevant klinisk undersøkelse?
  • Tilleggsundersøkelser
    • Tidligere utredninger?
    • Konklusjon fra tidligere utredninger i spesialisthelsetjeneste (somatikk og psykiatri/rus.)?
    • F-diagnoser?
    • Konklusjon fra bildediagnostiske undersøkelser?
    • Relevant laboratoriediagnostikk?
  • Tidligere behandling
    • Hva har vært prøvd?
    • Hvilken effekt?
  • Medisiner
    • Tidligere prøvde medisiner og effekt/ bivirkninger?
    • Nåværende medisiner?


Tilstander som på gruppenivå ikke anbefales rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten er:

  • Pasienter som forventes å få tilfredsstillende hjelp i primærhelsetjenesten.
  • Pasienter som åpenbart har uttalte negative individuelle prognostiske faktorer som gjør at det er lite sannsynlig at smerteklinikken kan oppnå noe mer enn det primærhelsetjenesten kan tilby. Det kan for eksempel være pasienter som har vært til gjentatte vurderinger ved smerteklinikker eller annen spesialisthelsetjeneste tidligere uten at tiltak har ført frem. Det kan også skyldes stor belastning med komorbiditet som smerteklinikkene ikke kan håndtere.

Individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter:

• tidligere smertehistorie
• alder under 23 år
• omsorgsoppgaver for barn
• redusert livskvalitet



Før

Våre pasienter blir spurt om å svare på spørreskjema i forbindelse med utredningen. Spørreskjemaet får du sammen med innkallingen. Dette må du ta med, ferdig utfylt, til første konsultasjon. Svarene bruker vi til å finne ut mest mulig om din tilstand.

Vi ønsker at du tar med deg oppdatert medisinliste til første time. Hvis du har informasjon om eventuell behandling og medisiner du har prøvd tidligere, er det fint om du tar med det også. Fastlegen din kan hjelpe deg med dette.

Under

I løpet av utredningen kommer du til en eller flere timer avhengig av problemstillingen.  Det kan være aktuelt med kartlegging og/eller behandling hos legespesialist, psykologspesialist og/eller spesialfysioterapeut/fysioterapeut. Smertepoliklinikken samarbeider i denne perioden med fastlege, og eventuelt NAV.

Noen pasienter vil få tilbud om videre oppfølging eller behandling i vår poliklinikk. Det kan for eksempel være gjennom deltakelse i et gruppetilbud om smertemestring.  Ikke-medikamentelle tiltak og egenmestring står sentralt i vårt behandlingstilbud. Vi gir også veiledning om medikamentelle tiltak når dette er riktig.

Etter

Etter at du er utredet ved smertepoliklinikken vil oppfølgingen din variere ut ifra ditt behov og tilgang på behandlingstilbud i hjemkommunen. Enkelte pasienter følges opp ved vår poliklinikk, mens andre får sin oppfølging hos fastlege, ved andre instanser i hjemkommunen eller annen enhet i spesialisthelsetjenesten.

 

Kontaktinformasjon

Pasientreiser

​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

Praktisk informasjon

Avbestille/endre time

Passer ikke timen? Du kan endre/avbestille timen ved å kontakte avdelingen hvor du har fått timeavtale eller ringe sentralbordet på telefon: 90 61 06 00

Barn og unge i familien?

Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.

Barn som pårørende

Fotografering, filming og lydopptak

Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.

Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:

  • Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
  • Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
  • Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
  • Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med: www.slettmeg.no.

Lydopptak
Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.

Har du vært i utlandet?

​Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året? Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA). Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.

Tolk/Interpreter

​Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no

Patients not fluent in Norwegian are entitled to an interpreter. Helsenorge.no/interpreter

Fant du det du lette etter?