Barn og unge (0-18 år) er pårørende når foreldre eller søsken opplever helseproblemer eller dør. Foreldre og søsken tolkes vidt og inkluderer for eksempel steforeldre, fosterforeldre, adoptivforeldre og tilsvarende søsken.
Helseproblemene kan være psykisk sykdom, avhengighet, eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Det kan også være funksjonsnedsettelser. Barn og unge er også pårørende når nære personer dør.
En stor andel barn og unge opplever å være pårørende i løpet av oppveksten.
Barn og unge påvirkes av helseproblemer og død i familien
Familier er knyttet sammen på godt og vondt. Når noe skjer med den ene, påvirkes de andre. Foreldre eller søskens helseproblemer eller død påvirker barns og unges tanker, følelser og hverdagsliv.
Den som har helseproblemene er opptatt av barnas situasjon, og rollen som foreldre og søsken. Dette kan virke inn på personens helsetilstand og behandling.
Andre voksne i familien kan oppleve at de både skal ivareta barna og den som har helseproblemer. Dette er en utfordrende dobbeltrolle.
Helseproblemer håndteres best når hele familien deltar for å finne ut hvordan de kan mestre situasjonen.
Barn og unges behov
Barn og unge som er pårørende har selvstendige behov. Behovene varierer som følge av personlighet, alder og situasjonen de er i. Noen behov går imidlertid igjen.
Barn ønsker å forstå hva som har skjedd og skjer med den som har helseproblemer, med seg selv og familien, og med livet i hverdagen. Det samme ønsker barn som er etterlatte. Derfor er informasjon så viktig. Barn og unge bruker informasjon for å skape forståelsen de trenger for å mestre situasjonen.
Barn ønsker oftest å delta i det som skjer. De vil være med når informasjon gis, beslutninger tas eller oppgaver gjøres. Deltakelse gir barn og unge mulighet til å bidra i familien på deres premisser. Det gir en opplevelse av å være en del av felleskapet. Barn ønsker også anerkjennelse for sin deltakelse og sin forståelse av situasjonen.