Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Sørlandet sykehus

Agdermodellen - barn og unges helsetjeneste

Hvordan skape gode forløp for barn og unge med psykiske helseplager på tvers av kommunene og spesialisthelsetjenestene i Agder?

En Agdermodell for barn og unges helsetjeneste er et av Helsefellesskapets store satsningsområder. Modellen er inspirert av Helse Fonna og skal bestå av syv samhandlingsforløp for de vanligste psykiske plagene hos barn og unge. Forløpene skal fungere som ett kart over tjenestene slik at fagpersoner, ungdom og pårørende skal forstå de ulike tjenestene og deres roller og ansvarsområder.

Ønsker du å vite mer om prosjektet Agdermodellen kan du ta kontakt med prosjektleder Silje W. Sætherhaug på e-post:

sisaet@sshf.no​

Faglig samarbeidsutvalg psykisk helse og rus (FSU) fikk i 2021 i hovedoppgave å se på samhandlingen omkring barn og unge i Agder.

FSU skulle se på hvordan man kunne styrke sammenhengen mellom forebygging, helsefremming og behandling.

Helse Fonna har laget samhandlingsforløp for barn og unges helsetjeneste, og Helsefellesskapet ønsket spesielt at FSU skulle se til Helse Fonna modell og vurdere om en slik modell også var egnet for Agder.

Prosjektgruppa har jobbet aktivt med forankring og involvering i sine regioner, og det ble arrangert innsiktsseminarer i hver region (Lister, Kristiansand, Setesdalsregionen og Østre Agder) februar 2024.

Innsiktsseminaret hadde rundt 300 deltagere og programmet var lagt opp til paneldialog, åpne refleksjoner og workshop. I innsiktsarbeidet har det vært viktig å få et klart bilde av de lokale utfordringene, slik at en Agdermodell svarer på det lokale behovet. Behovskartleggingen og innsiktsarbeidet er gjort på tvers av ledere og ansatte innenfor helse og oppvekst, samt brukerrepresentanter.

Forprosjektet har vært opptatt av å involvere brukere i arbeidet slik at mulige forbedringer som drøftes er nyttig for de som skal bruke tjenestene. RVTS (regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), kultur og frivillige organisasjoner har også bidratt.

Innsiktsarbeidet har gitt de som jobber i tjenestene og brukerrepresentanter muligheten til å drøfte utfordringsbildet i samhandlingen rundt barn og unge. Sammen har de løftet problemområder de anser som spesielt viktig. Tjenestene som har vært med i dette arbeidet er blant annet ABUP, HABU, barnevernstjenesten, familiens hus, skoler, barnehager, UIA, FACT, PPT,Helsestasjon/skolehelsetjenesten, nav og ARA.

Basert på kartlegging og innsiktsarbeidet i forprosjektet, samt nasjonale føringer anbefaler FSU syv samhandlingsforløp for barn og unge. Det foreslås også utvidelse av prosjektperioden med fire år. I tilsvarende prosjekter har en utarbeidet et eget visuelt kart i hver kommune også kalt «sammenkartet». Et slik kart bør vurderes i sammenheng med forløpene. 

Her er forløpene FSU anbefaler i en Agdermodell for barn og unges helsetjeneste:

  • Bekymret for barn 0-3 år
  • Angst og bekymring hos barn og unge
  • Nevroutviklingsforstyrrelser (ivaretas foreløpig av pilotprosjektet)
  • Spisevansker og spiseforstyrrelser hos barn og ungdom
  • Triste følelser og depresjonsplager hos barn og ungdom
  • Vold, overgrep, omsorgssvikt og traumer hos barn og ungdom
  • Psykisk helse og skadelig rusbruk

Samhandlingsforløp er utviklet av Helse Fonna og er anbefalt som en nasjonal modell av Helsedirektoratet.

Målet med samhandlingsforløp er at barn og unge med psykiske helseplager skal få rett hjelp fra rett tjeneste og at tiltakene fra de ulike tjenestene henger sammen. Samhandlingsforløpene er en modell som beskriver ansvar-, rolle- og oppgavefordeling mellom ulike kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten ved de vanligste psykiske helseplagene hos barn og unge.

Forløpene fungerer som kart over tjenestene i kommunen og spesialisthelsetjenesten, og gir en oversikt over hvilke tjenester som kan og bør bidra når barn og unge viser tegn eller symptomer på ulike psykiske helseplager. Modellen kan hjelpe barn og unge og foreldre til å se hvor de er i tjenesteforløpet og hva de ulike tjenestene kan bidra med. For tjenestene vil en synliggjøring av roller og ansvar bidra til at barn og unge får rett hjelp på rett sted (Helsedirektoratet, 2021, kap. 5.1).

I arbeidet med kartleggingen gjort av Faglig samarbeidsutvalg i Agder kommer det tydelig frem at tjenestetilbudet til barn og unge er fragmentert og ulikt i sin utforming.

Kvalitet og innhold i tjenestetilbud er avhengig av hvilken kommune man er bosatt i, og blir beskrevet som uoversiktlig og variert. En del av utfordringen er å få kontakt med tjenestene når man har behov for hjelp, og mange opplever mangelen på et helhetlig tilbud.

FSU fant også at tjenestene i kommunene og spesialisthelsetjenesten mangler forståelse for hverandre og hverandres mandat, og har behov for å styrke sin samhandling på tvers av tjenestenivå.

Tjenestene vet også for lite om hverandres tilbud, koordineringen er mangelfull og noen ganger fraværende. Fastlegene bekrefter opplevelsene barn, unge og pårørende beskriver og har selv mangelfull oversikt over tilbud i kommunen og spesialisthelsetjenesten.

Formålet med utvidelse av prosjektet er å utvikle en Agdermodell som svarer opp problemstillingene og mulige løsninger gitt i innsiktsarbeidet.

Effektmålene for en videreføring av prosjektet vil være å endre dagens situasjon; ønsket om oversiktlige tjenester hvor både brukere og tjenestene vet hvem som gjør hva, når og hvor. Dette vil gi en nytteverdi for barn og unge som har behov for helhetlige hjelpetjenester, slik at kvaliteten på tjenesten som blir gitt, oppleves sømløs og helhetlig.

Effekten vil bli god hjelp, av riktig tjeneste som også sikrer overgangene. Resultatet blir en Agdermodell for barn og unge som tjenestene, brukere og frivillige har vært med å utforme og som de har et eierskap til.

Sist oppdatert 18.06.2024