Her finner du ofte stilte spørsmål om Barn under radaren.
Hva er hensikten med Barn under radaren?
Barn under radaren har som hovedmål å begrense skader og problemutvikling hos barn og unge på et tidlig tidspunkt.
Delmålene er:
- å avdekke flere tilfeller av barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt
- å trygge helsepersonell i vurderinger knyttet til opplysningsplikten til barneverntjenesten (§ 33)
- å sikre høy faglig kvalitet i arbeidet
Hva er årsaken til at helseforetak og sykehus har valgt å implementere Barn under radaren?
Svikt og svik rapporten fra 2017 avdekket svakheter ved det offentlige tjenesteapparatets håndtering av saker der barn og unge som hadde vært utsatt for barnemishandling og alvorlig omsorgssvikt. I rapporten kommer det blant annet frem at meldinger ikke alltid ble sendt til barneverntjenesten når kriteriene for opplysningsplikten var oppfylt.
Rapporten anbefalte å styrke kompetansen til helsepersonell, spesielt i å identifisere vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Et konkret tiltak rapporten viser til er å integrere sjekklister i pasientjournalsystemene som kan fungere som beslutningsstøtte når helsepersonell vurderer om det skal sendes melding til barneverntjenesten eller ikke.
Helsepersonell er i en unik posisjon til å fange opp barn som er utsatt for barnemishandling og omsorgssvikt på et tidlig tidspunkt. For å bli trygge på å vurdere når melding skal sendes til barneverntjenesten, trenger helsepersonell blant annet kunnskap om helsepersonelloven §33. Barn under radaren gir opplæring og verktøy som sikrer kompetanseheving på dette området.
Hvordan kan tiltaket Barn under radaren hjelpe helsepersonell i å ta gode vurderinger i situasjoner der de skal ta stilling til om det er grunn til å tro at et barn er utsatt for barnemishandling og omsorgssvikt?
Barn under radaren er utviklet for å øke helsepersonells kompetanse i å håndtere alvorlige bekymringer for pasienters barn og vurdere om kriteriene i helsepersonelloven § 33 er oppfylt.
Loven understreker at meldeplikten til barnevernet er et individuelt ansvar for helsepersonell. Barn under radaren har derfor fokus på å styrke det enkelte helsepersonells kompetanse på tematikken gjennom opplæring, veiledning og bruk av en tilpasset sjekkliste, for å bidra til grundigere vurderinger og bedre beslutningsstøtte.
Når skal barn under radaren benyttes?
Barn under radaren benyttes når voksne pasienter som har mindreårige barn, trenger akutt helsehjelp grunnet:
- alvorlig psykisk tilstand
- suicidalitet
- intox
- vold
Hvem er Barn under radaren en beslutningsstøtte for?
Barn under radaren er tilpasset for og utviklet som beslutningsstøtte for helsepersonell som arbeider i:
- ambulansetjenesten
- akuttmottak
- ambulerende akutt team
Vil Barn under radaren kunne føre til at helsepersonell blander sammen helsepersonellovens § 10a og 10b med opplysningsplikten i § 33?
Helsepersonelloven § 10a-b handler om kartlegging av barns behov for informasjon og oppfølging ved sykdom og død i familien, mens § 33 omhandler opplysningsplikt til barneverntjenesten. Helseforetakene og sykehusene har separat opplæring, prosedyrer og rutiner for hver paragraf. Opplæring, prosedyrer og rutiner knyttet til § 10a og b, er obligatorisk for alt helsepersonell. Det samme gjelder generell opplæring og prosedyre knyttet til § 33.
Barn under radaren inkluderer en egen og spesifikk opplæring, prosedyrer og sjekklister for å håndtere bestemte pasientgrupper i svært alvorlige og akutte situasjoner. Foreløpig er dette kun utviklet for helsepersonell i akuttjenester.
Tilbakemeldinger fra helseforetakene viser at Barn under radaren bidrar til økt kompetanse og støtter helsepersonell i vurderinger knyttet til opplysningsplikten. Sjekklisten forebygger rutinemessige meldinger gjennom gode vurderinger, dokumentasjon og beslutningsstøtte.
Kan Barn under radaren føre til økt antall lovstridige meldinger til barneverntjenesten?
Barn under radaren hjelper helsepersonell med å gjøre faglig gode vurderinger gjennom kompetanseheving, opplæring og bruk av sjekklister.
Fokuset er å sende de riktige meldingene, fremfor rutinemessige meldinger. Alle helseforetak og sykehus som implementerer Barn under radaren oppfordres til tett samarbeid med barneverntjenesten for å lære av hverandre og tilføre hverandre kunnskap. Tiltaket bidrar til mer likeverdige tjenester med samme rutiner for håndtering av slike saker.
Kan Barn under radaren føre til at barneverntjenestene blir overbelastet, og at de mest alvorlige sakene drukner i papirbunken?
Barneverntjenestene som har vært involvert i arbeidet har selv uttalt at det er deres ansvar å rigge seg for å ta imot de meldingene som kommer, og de er ikke bekymret for at de blir overbelastet i forbindelse med implementeringen.
Når det er sagt er det viktig å understreke at utgangspunktet er et svært begrenset antall saker og at helsepersonell flest sjelden må gjøre disse vurderingene.
Foreløpige tilbakemeldinger fra barneverntjenesten viser at innføring av Barn under radaren i helseforetakene og sykehusene har ført til at innholdet i meldingene har blitt bedre og at det dermed oppnås mer riktige og treffsikre meldinger.
Vil pasientene miste tillit til hjelpetjenestene og vegre seg for å oppsøke nødvendig hjelp?
Forskning fra innføringen av den tilsvarende sjekklisten The Hague Protocol i Nederland, viser at pasientene opprettholder tilliten til helsetjenestene. Problemstillingen er imidlertid ennå ikke fullt ut belyst i norsk sammenheng.
