Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kvinneklinikken Kristiansand

Flerkulturelle fødekvinner kan få doula

- Jeg forstår hvordan minoritetskvinner fra min kultur kan ha det når de skal føde i et fremmed land. Som doula kan jeg trygge fødekvinnen. Vi kan snakke om det vi har felles, sier Mizan Selmer. Hun er en av 11 kvinner som nå blir flerkulturell doula ved Kvinneklinikken i Kristiansand.

Johanne Tunaal-Larsen
Publisert 09.12.2020
Sist oppdatert 21.03.2023
En person som har på seg et svart hodeskjerf

​- Fødselen er en sårbar situasjon. Selv om jeg har bodd 20 år i Norge, følte jeg meg alene på fødestua. Ingen andre så ut som meg. I andre kulturer er det vanligere å ha med sine mødre under fødselen. Mange minoritetskvinner som er nye i Norge har ikke slekt og venner her som kan støtte dem, og noen kan være livredde før fødselen, sier Mizan Selmer.

Nå har hun vervet seg som doula, og denne uken deltar hun på kurs sammen med de andre 10 som skal støtte fødekvinner som er nye i Norge.

- Der jeg vokste opp, i Sudan, føder de fleste kvinnene hjemme. Vi barna måtte hjelpe til, men jeg husker ingen glede ved fødslene, sier Selmer.

Undervisning av doulaer

40 timers doula-kurs: Her er det tema som blant annet amming, doulametodikk, pusteteknikker, taushetsplikt og etikk, tolkeoppgaver versus doulaens oppgaver, helsetilbud i Norge, kjønnslemlestelse, familieplanlegging - og selvsagt smittevern.

Vonde opplevelser i bagasjen

- Minoritetskvinner har med seg erfaringer fra hjemlandet der kvinnene føder under langt verre kår. Frykt og redsel er noen av konsekvensene, sier Hanna Oommen.

Hun er fagutviklingsjordmor på fødeavdelingen i Kristiansand, og prosjektkoordinator for doula-tiltaket, som støttes av Norske Kvinners Sanitetsforening. Oommen har selv flere års erfaring som jordmor i katastrofeområder. Hun sier minoritetskvinner har mange utfordringer, som økt risiko for komplikasjoner, økt dødelighet og økt risiko for tidligfødsel.

Hanna Oommen

- Kvinnene kan ha opplevd kjønnslemlestelse og andre traumer som kommer fram under fødsel. Noen kommer fra land hvor man må skaffe blodgivere selv, eller hvor bare de som betaler kan få hjelp. Noen kan ha blitt slått under tidligere fødsler, eller har blitt sydd uten smertelindring. Om kvinner har opplevd slike ting, er de redde her også. En flerkulturell doula vil være en brobygger mellom fødekvinnen og det norske helsevesenet, sier Hanna Oommen.

 

Ståsted i ulike kulturer

- Jeg tror det blir fantastisk å være doula. Tidligere ønsket jeg å bli jordmor. Nå kan jeg hjelpe kvinner til en bedre fødeopplevelse. Jeg har vokst opp i Norge, men har to kulturer som jeg balanserer, den norske og den arabiske, sier Samah Ghummeid.

Samah Ghummeid


Med slekt i Syria, har hun hørt historier om hva kvinner tror skal møte dem på fødestua i Norge.

- Om man forventer å bli oversett, kanskje kjeftet på og at man må føde på sal med flere andre, kan jeg oppklare og øke kunnskap om tema som man ellers tar for gitt i det norske helsevesenet, sier Ghummeid.

De flerkulturelle doulaene treffer kvinnen som skal føde i forkant, og er med under fødselen. De har også litt oppfølging når kvinnen kommer hjem med barnet, for å bistå med praktisk kunnskap.

- Doulaene hjelper også med å øke tilliten til det norske helsevesenet, så kvinnene tør å oppsøke hjelp når de trenger det. Doulaene har selv født barn i Norge og kjenner det norske helsesystemet. I vår tid er vi glad for at de også kan spre kunnskap om smittevern, sier Oommen.

Flerkulturelle doulaer

11 flerkulturelle doulaer er klare for innsats fra januar 2021. En doula er ingen tolk, men en støtte for fødekvinnen. Doulaene kommer fra områder hvor det snakkes arabisk, tigrinja/amharisk, somali, thai og dari/farsi.