Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Kunstig intelligens gir bedre pasientsikkerhet

Kunstig dataintelligens kan bli et viktig verktøy for bedre pasientsikkerhet og økt behandlingskvalitet.

Arnfinn Tveit
Publisert 18.05.2017
En gruppe menn som snakker
Professor Ole-Christoffer Granmo ved UiA (t.v.), overlege dr. med Tor Oddbjørn Tveit og stipendiat Geir Thore Berge forsker på strukturering av helseinformasjon.

Et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus har ført til utvikling av et ​system som kan gi store gevinster når det gjelder pasientsikkerhet og behandlingskvalitet.

Sammen med overlege dr. med Tor Oddbjørn Tveit og professor Ole-Christoffer Granmo, forsker stipendiat Geir Thore Berge på strukturering av helseinformasjon. Ved hjelp av nye oppskrifter (algoritmer) har Berge utviklet et system som gjenkjenner språklige mønstre og begreper i store mengder data.

– Teknologien bidrar til sikrere og oppdatert informasjon som er tilgjengelig for legene i pasientbehandlingen. Forskningsresultatene så langt viser at systemets presisjon ikke er langt unna nivået til erfarne klinikere. I tillegg er datamaskinen mye raskere enn legene, sier Geir Thore Berge.

Ministerbesøk
I dag fikk kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner vite mer om det fremtidsrettede prosjektet da han besøkte sykehuset i Kristiansand. 

Moderniseringsminister Jan Tore Sanner får demonstrert systemet
Fagutviklingssykepleier Stine Thorvaldsen Smith og anestesioverlege Arthur Berger Halvorsen demonstrerer systemet for kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner.

– Resultatene så langt er veldig lovende. Systemet fanger opp meningssammenheng og assosiasjoner og er klokere enn før. Ni av ti relevante informasjoner knyttet til allergier blir oppdaget, sier Tor Oddbjørn Tveit.

Han var den som foreslo å teste de nye algoritmene på allergi i første omgang.

– Allergi kan være et vanskelig, komplekst og litt ullent begrep, og hvis systemet kan lære dette feltet, vil det sannsynligvis kunne overføres til andre sykdomsområder, sier Tveit. 

Finner relevant informasjon
Datamaskinen henter raskt fram relevant informasjon om pasienten slik at legen kan ta en tryggere beslutning, men uten at systemet foreslår hvilken behandling pasienten bør få. Ved hjelp av algoritmer lagt inn i en læringsprosess der for eksempel alle ord tilknyttet allergi mates inn, assosierer systemet seg fram til den relevante informasjonen ut fra pasientens dokumenter.

Oppskriftene er såkalte læringsalgoritmer. Ikke bare hermer og henter systemet fram informasjon som er lastet inn, men det er også i stand til å sette sammen informasjonen på en ny måte.

Berge har utviklet et datasystem som mater Granmos algoritmer med de riktige reglene og begrepene, mens overlege Tveit har vært en støttespiller på det medisinske. Tester av systemet har fungert så godt at Sørlandet sykehus allerede har bestemt seg for å prøve det ut på egne pasienter på operasjons- og intensivavdelingen i vår.

- Dette systemet gir en veldig god oversikt over det du må tenke gjennom før du som lege tar en beslutning, og det gir et bedre grunnlag for å kunne ta den riktige beslutningen. Jeg trodde ikke at kunstig intelligens kunne fange opp alle disse variablene så kjapt og presist, sier Tveit.

Målet er å avslutte prøveperioden før ferien, og publisere resultatene som en del av Berges doktoravhandling.

– Rent faglig vil det da kunne tas i bruk ganske umiddelbart. Det som eventuelt kan ta tid er kommersielle, juridiske og byråkratiske avklaringer, sier Tveit.