Utfører komplekse hjerteinngrep med hjelp av hologrammer

- Nå må vi ikke lenger gå fra operasjonsbordet for å snakke i telefon med proktor, eller medoperatør, i Oslo. Spesialisten der ser det samme som oss, noe som gjør oss bedre i stand til å gjøre de beste beslutningene i samarbeid underveis. Dette styrker kvaliteten på inngrepene, sier Calic.

Calic utfører CTO PCI (perkutan koronar intervensjon). CTO betyr kronisk total okklusjon (fortetning). Opptil 20 prosent av pasienter med trange blodårer til hjertet har minst én blodåre som er helt tett, ifølge Calic.

Foto: Sørlandet sykehus/Lars Kristian Singelstad

- Dette er en av mest komplekse prosedyrene innenfor intervensjonskardiologi. Den er tidkrevende, trenger dedikasjon og veldig ofte mye improvisering med nye løsninger og teknikker, sier Calic.

Veiledning gjennom briller
Calic har, i samarbeid med sin mentor Christian Eek ved OUS Rikshospitalet, funnet opp og utviklet denne metoden ved Sørlandet sykehus i et forsknings- og innovasjonsprosjekt. For å kunne tilby CTO PCI kreves jevnlig trening og proktorering, en systematisk én-til-én-opplæring og veiledning. Tidligere konfererte Calic med Eek over telefon, og under oppstart av CTO PCI-programmet var Eek til stede i Arendal. Nå bruker Calic HoloLens-briller. Eek kan se det Calic ser, uavhengig av hvor han sitter.

I prosjektet ville de vise at denne type teknologi kan brukes i toveis kommunikasjon mellom proktor og operatør under prosedyren. I tillegg ønsket man å se på effekten av holografisk tilstedeværelse av andre operatører: hvordan dette påvirket teamet, operatøren og utførelsen av selve prosedyren.

- Vi er første PCI-senter i Norge som tester denne teknologien i klinisk praksis, og mest sannsynlig et av de første i verden. Det finnes andre tekniske løsninger, men disse krever fast installert utstyr, er kostbare og svært lite i bruk. Dette er en form for samarbeid som potensielt kan overføres til mange andre medisinske fagområder. Det kan ha betydning for mindre sykehus, hvor det kan bli mulig å benytte seg av kompetanse som finnes sentralt. Teknologien gir mulighet for god veiledning og assistanse, både visuelt og med dialog i sann tid, men også gjennom holografiske annoteringer i operasjonsfeltet, sier Calic. Han mener dette har potensielt stor nytteverdi for opplæring av nye spesialister som vil kunne observere prosedyren uten å måtte stå fysisk inne på operasjonsstua.

I starten hadde prosjektet god støtte og teknisk hjelp av HoloCare og utvikler Jahn Otto Andersen. Etter hvert lærte de teknologien og var til slutt ikke avhengig av teknisk støtte.

– Teknologien er billig, lite ressurskrevende, lett tilgjengelig og opplæringen er enkel og rask, sier Calic.

Han og Eek har presentert teknologien og metoden i flere internasjonale møter for kardiologer. Tre ganger har de utført intervensjoner «live», hvor et publikum har kunnet følge prosedyren gjort i Arendal i sann tid.

Fremtidens praksis
Nybrottsarbeidet viser hvordan Iignende komplekse prosedyrer kan gjennomføres i årene som kommer.

- Det er økende interesse for denne type teknologi. Verktøyet gjør det enklere å samarbeide og dele kunnskap. Vi tror det kan spille en viktig rolle i fremtidens medisin, der du har begrenset tilgang på spesialister, eller ved unntakstilstander som for eksempel en pandemi. I tillegg er det selvsagt klimavennlig at vi flytter kompetanse uten å flytte oss fysisk, sier Calic.

Metoden har inspirert flere pågående prosjekter ved Sørlandet sykehus. Både revmatologisk og ortopedisk avdeling ønsker å utforske muligheten for å innføre dette i praksis.

- Vi har startet samarbeid og dialog med Sykehuspartner som har planer om å implementere dette i sin portefølje, med Sørlandet sykehus Arendal og Rikshospitalet som pilotsykehus, sier Calic.

Det planlegges en videreføring av prosjektet hvor Calic og Eek skal samarbeide med kollegaer fra Universitetet i Bristol og Universitetet i Beograd.