Habilitering - Utviklingshemming/kognitiv svikt hos voksne, utredning
Utviklingshemming er en tilstand der utviklingen har stoppet opp eller har gått saktere enn normalt når det gjelder intellektuelle ferdigheter og evne til selvstendighet i dagliglivet. Dette må ha skjedd før personen er 18 år for å bli vurdert som en utviklingshemming.
Vi kan mistanke denne diagnosen hos personer som:
- Er tidligere evnetestet med resultater i området for utviklingshemming (IQ under 70) før fylte 18 år.
- Alltid har hatt vansker med å fungere selvstendig sammenlignet med jevnaldrende på ett eller flere områder.
Det er fire grader av utviklingshemming; lett, moderat, alvorlig og dyp. Gradene sier noe om hvor store utfordringer personene har med å fungere selvstendig i hverdagen. Vanligvis får personer med moderat og lavere fungering diagnose i løpet av oppveksten.
Mistanke om lett utviklingshemming fører ikke alltid til en diagnose i løpet av utviklingsperioden. I overgangen til voksenlivet opplever mange at de ikke mestrer kravene i hverdagen, og har for eksempel vansker med språklige, sosiale og/eller praktiske ferdigheter. De har som regel hatt vedvarende vansker gjennom hele skolegangen, og har ofte blitt vurdert å ha «forsinket utvikling» i barnealder. Forsinket utvikling innebærer for eksempel å begynne å gå og snakke senere enn andre på samme alder.
Personer med utviklingshemming har høyere forekomst av psykiske og kroppslige tilleggsvansker sammenlignet med befolkningen forøvrig.
Dersom de nedsatte evnene og selvhjelpsferdighetene først viser seg etter fylte 18 år, kan ikke diagnosen utviklingshemming stilles.
Henvisning og vurdering
For å få hjelp fra habiliteringstjenesten må vi få henvisning fra spesialisthelsetjenesten, lege eller andre med henvisningsrett.
Les mer i Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Før
Vurdering av diagnosen utviklingshemming er en prosess som kan strekke seg over tid. Tilgjengelig informasjon fra tidligere undersøkelser og pasientens alder har betydning for hvor lang tid det tar. Både pasient og nærpersoner bidrar med informasjon i prosessen. I tillegg gjennomgår vi opplysninger fra ulike instanser som har hatt kontakt med pasienten i barndom og oppvekst. Konklusjon fra vurderingen vil fremkomme i en rapport som beskriver diagnose og pasientens ressurser og utfordringer. Rapporten kan brukes for å søke om kommunale tjenester, tilrettelagt arbeid, stønader og lignende.
Pasienten får oppnevnt en psykolog som har ansvar for utredningsarbeidet. I tillegg kan det være aktuelt å møte andre fagpersoner. Vi innhenter informasjon om pasientens utviklingshistorie, gjennomfører evnetester og kartlegger av funksjon i dagliglivet. Nærpersoner/pårørende som kjenner pasienten godt over lang tid er en viktig ressurs i utredningsarbeidet.
En samlet vurdering av all tilgjengelig informasjon danner grunnlaget for diagnosen utviklingshemming og grad av utviklingshemming. Denne vurderingen blir gjort av psykolog.
Utredningsfasen kan strekke seg fra 2 – 6 måneder. Dersom det er tilleggsvansker som skal utredes, kan det ta lengre tid.
Under
Behandlingen habiliteringstjenesten gir for denne tilstanden er å gi råd om anbefalte tiltak til pasienten, pårørende og eventuelt det kommunale hjelpeapparatet eller andre som bistår pasienten.
Informasjon om resultater fra utredning blir oppsummert i en rapport. Pasienten og evt. nærpersoner får vanligvis informasjon om resultatet og råd om tilrettelegging gjennom et tilbakemeldingsmøte. Det kan gjøres avtale om veiledning/rådgivning til pårørende og ansatte i kommunehelsetjenesten, boligpersonell, NAV, skole, arbeidsplass og lignende.
Rapport fra utredningen blir sendt til henviser og andre som pasient eller verge samtykker til at den skal sendes til.
Etter
Kommunen har ansvar for oppfølging og ivaretakelse av hjelpebehov.
Ved behov for sammensatte tjenester vil habiliteringstjenesten sammen med pasient eller verge vurdere om det er hensiktsmessig å melde behov for individuell plan og/eller koordinator i kommunen.