Diagnose
Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.
I dette forløpet tilbyr vi hele eller deler av din behandling og oppfølging ved hjelp av elektroniske spørreskjema og digitale verktøy. Det betyr at du slipper å reise til sykehuset når det ikke er mulig eller nødvendig for den behandlingen du får.
Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall. Dette kan gi psykososiale belastninger.
Se også:
Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi
Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du manglende effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner som pasient ved ditt lokale sykehus, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.
Spesialsykehuset for epilepsi har landsdekkende behandlingstjeneste og tilbyr utredning og behandling av pasienter med epilepsi som ikke får tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to riktige typer og doserte epilepsimedisiner, og som har tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art. Spesialsykehuset har barneavdeling og voksenavdeling.
Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer.
Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG. Ved noen epilepsityper vil også MR av hjernen være indisert for å se om man kan finne årsak til anfallene.
Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller kan diagnosen stilles etter kun ett epileptisk anfall.
Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.
Vi tilbyr avansert tverrfaglig kompetanse for barn og ungdom med ulike typer epilepsi på tvers av fylke og har en helhetlig oppfatning når det gjelder barn og unge med epilepsi.
Vår barnenevrolog har spesialkompetanse når det gjelder behandling og utredning av barneepilepsier og komplekse epilepsier av ulike årsaker. Vi har tett samarbeid med tverrfaglige team for å gi deg best mulig behandling. I tillegg til lege og sykepleier kan pasienter på indikasjon få tjenester fra spesialpedagog, klinisk psykolog, nevropsykolog, barnepsykiater, sosionom, fysioterapeut, miljøterapeut, vernepleier og ernæringsfysiolog.
Vi tilbyr også nevrofysiologiske undersøkelser som EEG og video-langtids-EEG og har en poliklinikk for oppfølging av barn og ungdom med epilepsi som behandles med vagusnervestimulator (VNS).
Epilepsi behandlar vi i første rekkje med anfallsførebyggjande medisinar, også kalla antiepileptika. I Noreg finst rundt 25 legemiddel mot epilepsi. Dei har alle noko ulik profil for effekt og biverknad.
Med dagens medisinar oppnår 60 til 70 prosent ein god kontroll over anfalla.
Les om ulike epilepsimedisinar (oslo-universitetssykehus.no)
Blant dei vel 30 prosent som ikkje får anfallskontroll med legemiddel, kan somme pasientar tilbydast epilepsioperasjon.
Vagusnervestimulator kan vurderast dersom det ikkje er mogleg å oppnå kontroll på anfalla med legemiddel, og epilepsioperasjon er uaktuelt.
Behandling med diett kan vere eit alternativ for personar med vanskeleg kontrollerbar epilepsi der medikament ikkje har gitt tilfredsstillande anfallskontroll.
Norsk epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laga ein filmserie med korte opplysningsfilmar. Kvar episode skal svare på eit spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. Dei korte episodane kjem både på norsk og engelsk. Filmane er godt eigna i undervisning og som folkeopplysing.
Sjå filmane på nettsida til SSE (oslo-universitetssykehus.no)
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.
Ventetid: 25 uker
Kontakt Barne- og ungdomsavdelingen (BUA), Arendal
Sykehusveien 1
Sykehusveien 1, 4838 Arendal
Egsveien 100, bygg 5
Egsveien 100, 4615 Kristiansand
Ventetid: 25 uker
Kontakt Habilitering for barn og unge (HABU), ArendalSykehusveien 1
Sykehusveien 1, 4838 Arendal
Ventetid: 12 uker
Kontakt Nevrologisk avdeling
Egsveien 100, bygg 10
Egsveien 100, bygg 10, 4615 Kristiansand