We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.

Rehabilitering ved alvorlig perifer nervesykdom

Rehabiliteringsopphold for personer med alvorlig perifer nervesykdom, som Guillain-Barré syndrom, akutte polynevropatier, polyradikulitt eller Critical Illness Disease.

For personer med alvorlig perifer nervesykdom med store nevrologiske utfall, som har behov for kompleks rehabilitering fra tverrfaglig team.

Det overordnede målet er at man skal oppnå høyest mulig funksjonsnivå og selvstendighet ut ifra sykdommens omfang og individuelle ressurser.

Oppholdet innebærer en tverrfaglig kartlegging og vurdering av den enkeltes ressurser og utfordringer. Mobilisering igangsettes så snart som mulig for å fremme funksjon og forebygge komplikasjoner og senskader. Rehabiliteringsteamet jobber også med å etablere samarbeid og overføre kunnskap til oppfølgende instanser lokalt, slik at rehabiliteringen kan fortsette videre på pasientens hjemsted.

Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering reguleres av forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. I forskriften defineres habilitering og rehabilitering på følgende måte:

«Habilitering og rehabilitering skal ta utgangspunkt i den enkelte pasient og brukers livssituasjon og mål. Habilitering og rehabilitering er målrettede samarbeidsprosesser på ulike arenaer mellom pasient, bruker, pårørende og tjenesteytere. Prosessene kjennetegnes ved koordinerte, sammenhengende og kunnskapsbaserte tiltak. Formålet er at den enkelte pasient og bruker, som har eller står i fare for å få begrensninger i sin fysiske, psykiske, kognitive eller sosiale funksjonsevne, skal gis mulighet til å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltagelse i utdanning og arbeidsliv, sosialt og i samfunnet.»

Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator §3

Henvisning og vurdering

Sykehus, fastlege eller spesialist kan henvise deg til rehabilitering. Henvisningen skal inneholde beskrivelser av områdene i sjekklisten under.

  1. Pasientens navn, fødselsnummer, korrekt adresse og telefonnummer, eventuelt navn på foresatte.
  2. Henvisers navn, adresse og telefonnummer.
  3. Pasientens diagnose og beskrivelse av hvordan plagene påvirker daglig funksjon knyttet til arbeid, utdanning og fritid (fysisk, psykisk og sosialt).
  4. Andre forhold som kan påvirke rehabiliteringsevnen (komorbiditet, inkludert psykiske lidelser og rusmiddelproblemer).
  5. Oppdatert oversikt over legemidler i bruk vedlegges.
  6. Opplysninger om trygd- og arbeidsstatus.
  7. Vurder hvorvidt pasienten har behov for tolk.
  8. Hvis aktuelt, gi opplysninger om smittestatus som krever isolasjon på sykehus (for eksempel MRSA, ESBL, VRE).
  9. Angi problemstillingen med bakgrunn for henvisningen så konkret som mulig. Hva er pasientens konkrete mål/motivasjon for rehabiliteringen?
    Opptrening/rehabilitering er for uspesifikt.
  10. Hvilke tiltak er prøvd ut lokalt i 1. linjetjenesten?
    - Hvilken effekt hadde tiltakene?
    - Hvilken egenaktivitet/egentrening gjør pasienten i det daglige?
  11. Har pasienten en individuell plan?
  12. Er pasienten vurdert av spesialist? I så fall vedlegges epikrisen.
  13. Har pasienten tidligere mottatt rehabiliteringsopphold/poliklinikk/dagtilbud i spesialisthelsetjenestene (offentlig/privat) for samme tilstand/diagnose?
    - Dersom ja, hvilke tilbud?
  14. Hva har lokale oppfølgingstiltak bestått av i etterkant av rehabiliteringsoppholdet?
  15. Hva har tilkommet av nye funksjonstap etter eventuelt rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten og/eller lokale oppfølgingstiltak?

Epikrise fra siste opphold vedlegges. 

 

Utgreiing

Rehabiliteringa startar som oftast rett etter overføring frå akuttavdeling. Kva utgreiing vi gjer på avdelinga, avheng av opplysningar som følger med frå sjukehus, fastlege og eventuelt andre instansar.

Følgande undersøkingar kan vere aktuelle

  • medisinsk og nevrologisk undersøking
  • risikoscreening (fall, trykksår, ernæring, smitte og alkoholbruk)
  • kartlegging av muskelfunksjonar, aktivitetar i dagleglivet og behov for hjelpemiddel
  • laboratorieprøver blod og urin
  • tilvising til andre aktuelle spesialistar, som for eksempel nevrolog

I løpet av opphaldet blir det gjort jamlege testar og undersøkingar for å følge utviklinga i rehabiliteringsprosessen.

Vi ønsker at du tar med deg

  • individuell plan eller individuell opplæringsplan dersom du har dette
  • oppdatert medisinliste (legemiddelliste). Denne kan du få hos fastlegen din
  • ortopediske hjelpemiddel dersom du har det
  • treningstøy og eventuelt badetøy dersom sjukehuset nyttar basseng

Vi treng informasjon om

  • du har behov for spesialkost
  • du har behov for tolk
  • du har behov for spesielle hjelpemiddel, som for eksempel spesialmadrass eller dusjstol

Tenk gjennom måla du har for opphaldet

Måla dine for opphaldet er viktig og har fokus for rehabiliteringa di. Når du møter fagpersonane så har dei lese tilvisinga di og dei har da nokre opplysningar om kva som er viktig for deg, og eventuelt kva mål du har. Dette dannar grunnlaget for kva som kan vere relevante tema og mål for opphaldet ditt.

 

Du utarbeider måla dine i samarbeid med det tverrfaglege teamet ditt i første fase av rehabiliteringa. Det kan også vere aktuelt å involvere pårørande dine i arbeidet.

Dersom det er vanskeleg å formulere mål, vil vi hjelpe deg med å konkretisere dei meir for deg. Som ei hjelp i å skape presise målsettingar nyttar vi ofte akronymet SMART som ei huskehjelp til å passe på at målet blir så presist som mogleg.

S – spesifikt

M – målbart

A – akseptert eller aktivitetsretta

R – realistisk og

T – tidsavgrensa

Ein viktig motivasjonsfaktor for måloppnåing er at du sjølv har tru på at det er mogleg å nå målet og at du er motivet for å oppnå måla. Det tverrfaglege teamet ditt vil så langt som mogleg hjelpe til i å engasjere deg og legge til rette for at måloppnåing skal bli mogleg.

Viktige ting å ta omsyn til i formuleringa av mål kan vere:

  • Personlege faktorar som personlegdom, interesser, meistringsevne, alder, skole-/yrkessituasjon og så vidare.
  • Symptombildet som tar omsyn til utfall, symptom og endringar etter aktuell skade/sjukdom.

Tidsaspektet for eksempel kor du er i rehabiliteringsforløpet. Tidleg i forløpet kan endringar skje raskt og det kan vere nødvendig å endre måla hyppigare.  

Det vil bli halde jamlege målmøte mellom deg, pårørande dine og det tverrfaglege teamet ditt når det er aktuelt i løpet av opphaldet.

Behandling

Varigheit

Tentativ dato for utskriving blir bestemt tidleg i opphaldet. Varigheit av rehabiliteringa blir tilpassa behovet til den enkelte. Det kan vere behov for å justere utskrivingsdato i løpet av opphaldet. Pasientar som blir innlagde til primærrehabilitering etter skade eller sjukdom, har lengre opphald enn pasientar som blir innlagde til vurderings- og oppfølgingsopphald.

Etter innlegging vil du

  • få samtale med og undersøking av sjukepleiar og lege
  • bli skrive inn i journalsystemet
  • få informasjon om det tverrfaglege teamet
  • få gjennomgang av praktiske rutinar i avdelinga som måltid, brannrutinar og anna
  • og dine pårørande få tilpassa informasjon og omvisning i avdelinga og andre areal på sjukehuset

 

For å kunne gi eit rehabiliteringstilbod som er individualisert og retta mot behova og måla dine, blir det gjennomført det ei kartlegging. Det inneber samtalar, testar og observasjonar.

Kartlegginga og rehabiliteringa rettar seg mot desse områda:

  • bevisstheitsnivå
  • smerte
  • språk og kommunikasjon
  • medisinske forhold
  • motorisk funksjon
  • kognitiv funksjon
  • ernæring
  • sosiale og miljømessige faktorar
  • arbeid, utdanning og deltaking

Rehabiliteringsprosessen er basert på mål du set for deg sjølv saman med det tverrfaglege rehabiliteringsteamet. Eit tverrfagleg team leidd av behandlingsansvarleg lege samarbeider med deg og dine pårørande i rehabiliteringsprosessen. Ein teamkoordinator koordinerer rehabiliteringa, og sikrar samhandling internt i sjukehuset og med eventuelle eksterne samarbeidspartnarar. Har du behov for, og ønsker sjølv, ein individuell plan (IP) og/eller koordinator, etablerer vi kontakt med koordinerande eining og koordinator i heimkommunen din.

Har du behov for oppfølging frå kommunale helsetenester opprettar vi tidleg kontakt med heimkommunen din og eventuelt inviterer til dialogmøte for å sikre deg ei god overføring til heimen. Du får ein individuelt tilpassa timeplan med terapitimar og aktivitetar/avtaler kvar veke. Saman med deg definerer vi rehabiliteringsmål, som blir dokumentert i ein målplan. Det blir arrangert målmøte for å sikre framgang i rehabiliteringsprosessen. Pårørande kan delta på møte dersom du ønsker det.

Rehabiliteringa baserer seg på kunnskapsbasert praksis. Det vil seie at rehabiliteringa tar utgangspunkt i oppdatert forsking, erfaring hos rehabiliteringsteamet og dine eigne og andre pasientars erfaringar.

Sentrale mål for rehabiliteringa er at du

  • tileignar deg kunnskap om skaden og følgeverknader av denne, førebygging av komplikasjonar og moglege seinskadar
  • oppnår størst mogleg grad av sjølvstende i daglege aktivitetar
  • varetar ernæringsbehov, huda, blære og tarmfunksjon
  • får rettleiing/rådgiving om behandling og trening, på kort og lang sikt
  • meistrar den nye livssituasjonen din

 

Heilskapleg rehabilitering føreset ei tverrfagleg tilnærming der ei rekke ulike fagpersonar bidrar til å klargjere og betre livssituasjonen din.

Eit tverrfagleg team kan bestå av lege, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, sjukepleiar, helsefagarbeidar, psykolog, teamkoordinator og logoped/pedagog.

Heilskapleg rehabilitering er opptatt av den totale livssituasjonen din, og korleis fysiske og kognitive følger av sjukdom eller skade påverkar livskvaliteten din og rollene du har i livet.

Eigeninnsatsen din i rehabiliteringa er svært viktig. Under opphaldet trenar du på alle daglege gjeremål. Du trenar på å vinne tilbake funksjonar i aktivitetane til dagleglivet. Treninga begynner med ein gong, og går frå du føre seg vaknar om morgonen til du legg deg om kvelden. Timeplanen speglar målplanen din, og synleggjer betydninga av balanse mellom aktivitet og kvile.

I starten vil vi saman finne ut kva du bør prioritere. Dine eigne mål og resultata frå kartlegginga vil vere førande for vidare tiltak og rehabilitering under opphaldet.

Rehabiliteringa går føre seg individuelt og i grupper. Dagane blir individuelt tilpassa kapasiteten din og behova dine.

Førebuing til heimreise

Det tverrfaglege teamet samarbeider med oppfølgande instans i heimkommunen din. Når det er medisinsk forsvarleg, blir du oppfordra til å reise heim på permisjon, slik at du kan prøve ut rehabiliteringstiltaka i heimemiljøet ditt. Den vidare rehabiliteringsprosessen blir tilpassa ut frå erfaringane du gjer deg heime.

I løpet av opphaldet blir utskriving førebudd og oppfølging. Dette inneber blant anna:

  • Møte med pårørande.
  • Samarbeidsmøte med oppfølgande instans ved behov. Vi nyttar også tele- og videokommunikasjon.
  • Eventuelle tilpassingar i heimen i samarbeid med heimkommune.
  • Vidare rehabilitering i annan institusjon eller kommunal oppfølging blir avklart.
  • Utskrivingsmøte med lege og andre sentrale personar i det tverrfaglege teamet.

 

Under opphaldet og før du reiser heim kan det bli forandringar med omsyn til kva medisinar du skal bruke. Før utreise vil du få ei oppdatert legemiddelliste og informasjon frå legen ved avdelinga om kva medisinar du skal bruke. Eventuelle reseptar blir sende elektronisk til apotek.

Tenesta «Mine resepter» på Helsenorge gir deg som har fått e-reseptar oversikt over

  • dei aktive reseptane dine
  • legemiddel du har fått utlevert på apotek
  • talet på utleveringar som er gjorde

Før heimreise bør du har oversikt over

  • om dei nye medisinane dine påverkar evna til å køyre bil eller arbeid med farleg utstyr
  • kven du skal kontakte dersom du har spørsmål om behandlinga
  • om du skal ha noka oppfølging av helsetenesta etter utskrivinga

Oppfølging

Etter utskriving blir du følgt opp av fastlegen din og eventuelt andre helsepersonell i kommunen. Epikrise blir send fastlege og tverrfagleg rapport blir send med ditt samtykke til aktuelle følgande opp instansar.

Ved behov vil vi komme med oppfordring om vidare utgreiingar/tilvisingar og vidare behandlings- eller rehabiliteringstiltak.

I nokre tilfelle kan det også aktuelt med behandling og/eller oppfølging av tiltak via poliklinikken eller andre rehabiliteringsopphald ved sjukehuset.

Rehabilitering i kommunar og ved private rehabiliteringsinstitusjonar

 

Det er ulike rehabiliteringstilbod og tenester i kommunane. Koordinerande eining eller tenestekontoret i kommunen din kan gi deg informasjon om dette. Vi kan hjelpe deg i å komme i kontakt med aktuelle lokale tenester.

På Helsenorge kan du finne generell informasjon om kommunale hjelpetilbod

Det finst også rehabiliteringstilbod ved private rehabiliteringsinstitusjonar som har avtale med dei regionale helseføretaka. Du kan finne meir informasjon om det på nettsidene til dei regionale koordinerande einingane i landet eller ringe den nasjonale rehabiliteringstelefonen 800 300 61.

Du kan også søke på rehabiliteringstilbod på tenesta Velg behandlingssted på helsenorge.no.

Kontakt

  • Kontakt Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering (AFR)

    Bispegra 40

    Bispegra 40

    Bispegra 40, 4632 Kristiansand

    Finn frem

    Transport

    ​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtrafikk for å finne din rute: akt.no

    ​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.

  • Kontakt Spesialisert rehabilitering

    Bispegra 40

    Bispegra 40

    Bispegra 40, 4632 Kristiansand

    Finn frem

    Transport

    ​Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtrafikk for å finne din rute: akt.no

    ​Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.