Hei, du må oppdatere nettleseren din for å kunne besøke oss.
Behandling, Gastrisk bypass
Gastric bypass, Arendal
Personer med sykelig overvekt som ikke har lykkes med å gå ned i vekt etter gjentatte forsøk, kan ha nytte av fedmeoperasjon. Hovedgrunnen til at en fedmeoperasjon gir vektreduksjon er at man blir blir mindre sulten og raskere mett, ikke at man har koblet ut deler av tarmen. Gastrisk bypass er en type fedmekirurgi der magesekken blir redusert med om lag 95 prosent og tarmene kobles om.
Ved operasjonen gastrisk bypass gjøres magesekken mindre ved at kirurgen lager en lomme (cirka 20 - 30 ml) av din opprinnelige magesekk og kobler den til tynntarmen. Inngrepet gjør at du får en tidlig og vedvarende metthetsfølelse og fører til at de fleste går ned i vekt de første 12-18 månedene etter operasjonen..
Den lille magesekken gjør at du må spise små og hyppige måltider, og at du vil tåle fett og sukker dårligere enn før.
Det er viktig å være klar over at kirurgi alene sjelden eller aldri er nok for å oppnå et varig vekttap, men kan hjelpe deg med sykelig overvekt å gå ned i vekt og opprettholde vektreduksjonen over tid. Det viktigste er å endre levevaner, noe som blant annet innebærer endret kosthold og økt fysisk aktivitet.
En fedmeoperasjon alene kan ikke kurere fedme.
Før
Det er viktig å vere godt førebudd før ein fedmeoperasjon. Sjukehuset tilbyr både individuell og gruppebasert rettleiing.
Alle som skal bli fedmeoperert, vil bli kalla inn til ein eller fleire av behandlarane i vårt tverrfaglege team (lege, fysioterapeut, sjukepleiar, klinisk ernæringsfysiolog, psykolog) både før og etter operasjonen.
Du vil bli kalla inn til ei samtale hos lege før operasjonen (sleeve-gastrektomi eller gastrisk bypass). Det er viktig at du tar med skriftleg liste over alle medisinar, kosttilskot og naturmiddel du bruker, inkludert nøyaktige namn, styrke og doseringar. Liste over dei reseptpliktige medisinane dine finn du på helsenorge.no eller hos fastlegen.
Enkelte pasientar må også gjennomgå ekstra undersøkingar som gastroskopi, røntgen eller hjarte- og lungeundersøking.
Kvinner som er i fruktbar alder og er seksuelt aktive, må ta ein graviditetstest før planlagt operasjon. Dersom du er gravid, må operasjonen bli utsett.
Dei fleste som skal bli operert, må gå på ein lågkaloridiett (800–1200 kaloriar per dag) dei siste tre vekene før operasjonen. Dette vil redusere feittmengda i buken og størrelsen på levra og gjere det lettare å gjennomføre operasjonen med kikkholskirurgi.
Du bør bruke tida før operasjonen til å jobbe med etemønsteret ditt og matvareval.
Her er nokre av de utfordringane det er lurt å ta tak i:
Unngå småeting. Et til faste tider og bruk tid på måltidene. Nyt maten!
Et mat med mykje protein: reint kjøtt, fugl eller fisk, egg, belgfrukter (erter, bønner, linser) eller magre mjølkeprodukt.
Prøv å unngå å ete fordi du er lei deg, sint, deprimert eller kjedar deg.
Følg ein lågkaloridiett tre veker før operasjonen.
Regelmessig fysisk aktivitet er viktig for å sikre eit varig vekttap, og det er aldri for seint å begynne. Vi anbefaler minimum ein og ein halv time med fysisk aktivitet per veke med moderat intensitet. Det betyr at du skal bli lett andpusten. Ved høg intensitet kan du halvere den anbefalte tida.
For å få eit vellykka resultat etter fedmeoperasjon er det heilt nødvendig at du forandrar etemønster og livsstil. Etemønster eller eteåtferd handlar om korleis du et i løpet av dagen.
Vi skil mellom:
kjensleregulert eting, der du et eller drikk (f.eks. sjokolade, is, kaker, snacks) for å dempe ubehagelege følelsar som indre uro, angst eller tristheit,
ukontrollert eting, der du et mat i ukontrollerte mengder eller har ein tendens til impulsstyrt eting
eteavgrensing, der du i større eller mindre grad prøver å avgrense inntaket av mat
Ein fedmeoperasjon kan gjere det lettare å endre desse etemønstera, men det er viktig at du alt før operasjonen er bevisst på kva etemønster som har prega deg, og som har ført til vektauken.
I god tid før operasjonen kan du gradvis øve deg på å betre etemønsteret ditt slik at overgangen til tida etter operasjonen ikkje blir for vanskeleg.
Enkelte som regulerer vanskelege følelsar med mat før operasjonen, opplever ein slags sorg over ikkje å kunne trøyste seg med sukker- og feittholdig mat i etterkant. Nokre treng derfor tett oppfølging både før og etter operasjonen for å lære seg andre måtar å handtere vanskelege følelsar på.
Planlegg korleis du skal gjennomføre forandringane
Et regelmessig og langsamt, tygg maten godt og øv på små porsjonsstørrelsar
Auk aktivitetsnivået ditt for å komme i betre form
Unngå vektauke mens du ventar på operasjonen
Slutt å røyke
I gjennomsnitt blir vekta redusert med 30 prosent etter gastrisk bypass, men det er store individuelle forskjellar. Nokre går ned meir, andre mindre. Vekta vil i gjennomsnitt bli redusert 1–2 kg per veke det første halvåret. Etter 1–2 år etter operasjonen vil vekta stabilisere seg.
Du kan ete fram til kl. 20.00 og drikke fram til kl. 24.00 kvelden før operasjonen.
Under
Inngrepet blir gjort som kikkholskirurgi. Dette betyr at du får nokre få, små snitt i bukveggen, der vi fører inn operasjonsinstrument og kamera. Kirurgen lagar ei lita lomme i øvre del av magesekken ved å stifte saman delar av magesekken. Resten av magesekken blir lukka og skilt frå lomma, men blir ikkje fjerna.
Kirurgen deler så tarmen i den første delen av tynntarmen og koplar denne saman med den vesle lomma.
Den resterande magesekken, som går over i tolvfingertarmen og øvre del av tynntarmen, blir kopla saman med tynntarmen slik at magesaftene frå magesekken kan blande seg med maten i tynntarmen.
(Illustrasjon av Kari C. Toverud)
Etter
Etter inngrepet blir du lagt på ei oppvakningsavdeling. Her overvaker vi kroppsfunksjonane dine ei stund før du får komme tilbake til sengeposten.
Behovet for overvaking, smertelindring og antal dagar på sjukehuset avheng av om du er operert laparoskopisk (kikkhol) eller med open kirurgi. Normalt er du innlagt ein til tre dagar etter ein laparoskopisk operasjon og tre til fem dagar etter open operasjon.
Du vil kunne drikke same dag som du er operert. Likevel er det viktig at du i starten tar det forsiktig, med berre små slurkar av væske av gongen og ventar ei stund før du drikk meir. Dersom du får smerte eller anna ubehag, skal du vente med å drikke meir. Dersom du får ubehag eller ikkje klarer å drikke nok, får du intravenøs væske. Dagen etter operasjonen kan du drikke så mykje du vil.
Det er viktig å komme raskt i gang med å bevege seg etter operasjonen for å minske risikoen for blodpropp og lungekomplikasjonar. Alt dagen etter operasjonen kan og bør du komme ut av senga. Du kan etter kvart sitte oppe og gå i korridorane.
Heimreisa frå sjukehuset bør du ha planlagt på førehand. Du kan ikkje køyre bil sjølv når du reiser heim, og det er ein fordel om du blir henta. Sjukehuset kan eventuelt hjelpe deg med å ordne transport.
Dei fleste blir sjukemeldt ein periode etter fedmeoperasjon.
Du må øve på det nye etemønsteret ditt før du går tilbake til arbeid, skule eller studium, så du er godt førebudd på å handtere det nye livet ditt. I den første perioden, når vekttapet er størst, vil mange pasientar oppleve at dei har lite overskot og blir fort slitne. Vi oppfordrar deg til å vere fysisk aktiv alt kort tid etter operasjonen.
Oppfølging etter operasjonen skjer i samarbeid mellom sjukehuset og fastlegen. Dei første åra blir du kalla inn til fleire kontrollar ved sjukehuset. Du vil bli bedt om å ta blodprøver før eller når du møter til timen. Avhengig av resultata vil det kunne bli gjort endringar av medisinar og tilskot av vitamin og mineral. Fastlegen blir orientert om resultata frå desse.
Det store vekttapet fører ofte til overskotshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert moglegheit for fysisk aktivitet og psykiske plager.
Først etter at vekta di har vore stabil i minst eitt år og tidlegast to år etter fedmeoperasjonen, vurderer vi plastikkirurgi. Behovet ditt for plastikkirurgi bør bli vurdert av lege med erfaring innan feltet, og etter ei grundig medisinsk vurdering blir den endelege avgjerda tatt av kirurgen.
Vektreduksjon aukar fruktbarheita, og mange blir overraska over å bli gravid alt etter å ha gått ned nokre få kilo. Vi fråråder kvinner å bli gravide dei første 18 månadene etter operasjonen fordi næringstilførselen til fosteret kan bli utilstrekkeleg. Vi anbefaler derfor sikker og trygg prevensjon i form av hormonspiral i denne perioden. Hormonspiralen bør vere på plass alt før oppstart av lågkaloridietten tre veker før operasjonen og bør vere i minst 18 månader etter operasjonen.
Dei som blir gravide etter fedmeoperasjon, må bli følgt nøye opp for å kontrollere vektauke, fosterets helse og førebygge komplikasjonar og manglar av viktige næringsstoff. Det bør bli tatt regelmessige blodprøver (kvar tredje månad) av jern, folat, vitamin B12, kalsium og vitamin D.
Alvorlege komplikasjonar som bløding, infeksjon, skade på tarm, lekkasje frå tarm til bukhole, tarmslyng, blodpropp eller akutt hjarte- og karsjukdom og lungesjukdom hender hos inntil fem prosent av dei som blir operert for overvekt. Magesår kan oppstå i restmagesekken. Du må derfor ta medisinar som førebygger magesår, dei første fire vekene etter operasjonen.
For å førebygge kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøyt, forstopping og diaré anbefaler vi hyppige og små protein- og fiberrike måltid. Det er også viktig å tygge maten godt, ete langsamt og drikke rikeleg mellom måltida. Ofte toler du gjærbakst, pasta, ris, heile kjøttbitar, samt skal og hinner i frukt og grønsaker dårleg den første tida etter operasjonen.
Dei vanlegaste plagene etter operasjonen er kvalme, oppkast, gulping, luftsmerter, sure oppstøyt, forstopping og diaré. Nokre av desse plagene oppstår først og fremst dersom du har ete for mykje eller for fort, og kan bli opplevd som at maten «stoppar opp». Kalsiumtablettar og jerntablettar kan også gi biverknader og plager frå mage og tarm.
Det er normalt ikkje å ha avføring dagleg etter ein overvektsoperasjon fordi du et mindre og får i deg lite fiber. Avføring sjeldnare enn kvar tredje dag blir rekna som forstopping.
Du kan førebygge forstopping ved å drikke rikeleg med vatn og vere i aktivitet. I tillegg kan du:
Drikke Biola eller sviskesaft
Ete svisker som har lege i vatn over natta
Legge 1 spiseskei knuste linfrø i 0,5 glas vatn over natta. Et alt saman, gjerne med Biola til
Ta laktulose (15–30 ml dagleg) i 2–4 dagar inntil avføring er normal
Diaré kan blant anna komme av intoleranse for mjølkesukker (laktose), feittintoleranse eller at du ikkje toler sukker, kunstige søtstoff eller fiber like godt som før.
Får du diaré, bør du ikkje drikke søt mjølk eller ete mat som er laga av søt mjølk, for eksempel graut, brunost og prim. Ver også ekstra forsiktig med feitt i kosten.
Andre typiske plager etter fedmeoperasjon er at du frys meir og mistar hår. Dette kjem av det raske vekttapet. Kroppen reagerer med å spare energi på «mindre viktige» funksjonar i kroppen. Plagene kjem oftast i fasen med stor vektreduksjon og normaliserer seg som regel når vekta blir stabilisert.
Stor vektreduksjon aukar risikoen for gallestein.
Psykiske plager og livskvalitet blir ofte betre etter fedmeoperasjon, men enkelte kan utvikle eller få tilbakefall av tidlegare plager eller sjukdommar. Pasientar med alvorleg psykisk sjukdom treng tett oppfølging frå både sjukehus og fastlege.
Dumping, også kalla «tidleg dumping», er vanleg etter gastrisk bypass og kjem blant anna av at drikke og matvarer med mykje sukker i trekker væske inn i tynntarmen. Dette fører til magesmerter, kvalme, oppkast, diaré, slappheit, hjartebank, kaldsveitting og ein følelse av å vere svimmel. Desse symptoma oppstår som regel innan ein halvtime etter måltidet.
Ein kan førebygge dumping ved at ein unngår raske karbohydrat (mat og drikke med mykje sukker i og mat laga av kvitt mjøl), og ved at du et hyppige og små protein- og fiberrike måltid. Det kan også vere lurt å skilje mat og drikke, for eksempel ved å unngå drikke i perioden frå ein halv time før til ein halv time etter måltidet. Dumpingplager forsvinn med tida.
Lågt blodsukker, også kalla «sein dumping», er ganske vanleg etter gastrisk bypass og kjem truleg av at bukspyttkjertelen skil ut for mykje insulin etter eit måltid. Lågt blodsukker kan oppstå ein til tre timar etter at du har ete, og symptoma kan minne om dumping.
Du kan førebygge lågt blodsukker ved at du et relativt små, hyppige og fiberrike måltid, og ved å unngå raskt absorberberre karbohydrat (sukker og kvitt mjøl). Enkelte kan få store plager med lågt blodsukker, og annan type behandling kan bli nødvendig.
Indre brokk er ein alvorleg komplikasjon som kan oppstå både kort og lang tid etter gastrisk bypass. Tilstanden er kjenneteikna ved akutt innsetjande, og i enkelte tilfelle varierande, kraftige magesmerter. Tilstanden krev rask vurdering av lege (rask hjelp).
Du kan oppleve oppblåst mage, rumling og auka luftavgang etter fedmeoperasjon. Ein av forklaringane på dette er at det nye etemønsteret gjer at mange svelger meir luft enn dei gjorde før operasjonen. Andre forklaringar på luftplager kan vere at noko av maten du et, ikkje blir ordentleg brote ned i mage og tynntarm. Du kan også oppleve at du ikkje toler mjølkesukker (laktose) som før, og dette kan også føre til luftplager.
Du kan unngå luftplager ved å ete og drikke langsamt, tygge maten godt, unngå drikke med kolsyre i, tyggegummi og harde drops.
Biola, Cultura og yoghurt toler ein ofte betre enn vanleg mjølk, men prøv deg fram. Ein kan også hindre og lindre luftplager ved å ete mindre av det som gir deg plager, for eksempel redusere inntaket av fiberrik mat ei tid. Det hjelper også å ete langsamt og vere fysisk aktiv.
For å førebygge magesår skal alle ta ein medisin som hemmar syreproduksjonen i restmagesekken i fire veker etter inngrepet.
Dei fleste pasientane med diabetes type 2 kan redusere dosen eller slutte med blodsukkersenkande medisinar (tablettar eller insulin). Det er viktig med hyppige eigenmålingar av blodsukkeret og tett oppfølging dei første vekene etter operasjonen.
Mange pasientar med høgt blodtrykk kan etter operasjonen redusere eller slutte med blodtrykksmedisin, men ein god del må framleis ha behandling. Det er derfor viktig at du regelmessig får kontrollert blodtrykket ditt og justert medisindosar hos fastlegen, dersom du treng det.
Pasientar med sjukeleg overvekt har ofte for låge vitaminnivå i blodet alt før fedmeoperasjonen.
Alle fedmeopererte kan utvikle mangel på viktige vitamin og mineral. For å førebygge dette skal du ta følgande tilskot (kan variere i dose avhengig av blodprøvesvar hos den enkelte).
Multivitamin (komplett vitamin- og mineraltilskot med jern og K-vitamin, eks. Nycoplus Multi) 2 tablettar dagleg det første året etter operasjon, deretter 1–2 tablettar dagleg.
Vitamin B12 i sprøyte, første gong 1 månad etter operasjon, deretter 1 mg kvar tredje månad, eller vitamin B12 i tablettform 1 mg dagleg.
Vitamin D- og kalsiumtilskot (0,5 g kalsium og 10 μg vitamin D3) 1 tablett 2 gonger dagleg eller 2 tablettar 1 gong dagleg.
Jern, 100 mg til kvinner som har menstruasjon 1 tablett 1 gong dagleg. Menn og kvinner utan menstruasjon, 45–60 mg jern dagleg.
Tilskot av kalsium og jern bør ikkje bli tatt samtidig, fordi kalsium hemmar opptaket av jern i tarmen. Det bør gå minst to timar mellom inntak av kalsium- og jerntilskot. I løpet av første veke etter operasjonen er dei fleste i stand til å ta tilskota.
Vitamin B12 blir dekt på blå resept (§ 2), mens legen vil hjelpe deg med å søke Helfo om individuell stønad etter blåreseptforskriften (§ 3) til vitamin D-, kalsium- og jerntilskot. Utgifter til multivitamintablettar blir ikkje dekt.
Vær oppmerksom
Det er mange komplikasjonar som kan oppstå etter fedmekirurgi, både på kort og på lang sikt. Tidleg etter operasjonen er blødingar, blodpropp, lekkasje frå magesekken som er att, og infeksjonar dei mest aktuelle. Faren for dødsfall i samanheng med komplikasjonar er under 0,1 prosent.
Ikkje nøl med å kontakte lege dersom du føler deg sjuk eller mistenker at ikkje alt er som det skal vere etter operasjonen.
Du kan komme til våre lokasjoner med offentlig transport. Gå inn på Agder kollektivtransport for å finne din rute: akt.no
Du kan ha rett til å få dekket nødvendige utgifter når du skal reise til og fra behandlingsstedet. Du skal i utgangspunktet bruke kollektivtransport, og du må betale en egenandel. For å få tilbake penger du har lagt ut for reisen, må du fylle ut et reiseregningsskjema og sende det til Pasientreiser.
Sykehusbussen er et transporttilbud for pasienter mellom sykehuset i Arendal og Kristiansand.
I tillegg kjører det en rute tur/retur Vigeland - Mandal - Kristiansand.
I sykehusapoteket i Arendal kan du levere resepter og kjøpe apotekvarer. Du finner oss i 1. etasje i hovedbygget, like innenfor inngangen. Åpent alle hverdager fra klokken 08.30-16.00.
Passer ikke timen? Nå kan du som får innkallingsbrevet digitalt på helsenorge.no, sende direkte beskjed til avdelingen du skal til dersom du trenger et nytt tidspunkt for timen. Du må være registrert bruker på helsenorge for å få tilgang til tjenesten. Du kan også kontakte avdelingen hvor du har fått time eller ringe sentralbordet på telefon:38 07 30 00
Barn og unge påvirkes når noen i familien er syke og trenger å forstå hva som skjer. Det kan være at du selv er pasient, pårørende eller at du er forelder til syke barn med søsken. Vi på sykehuset skal bidra til at barn og unge i din familie blir godt ivaretatt.
Arendal: 17.00-19.00 på hverdager 14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager
Flekkefjord: 14.00-15.00 og 18.00-19.00 Fødeavdelingen: 17.00-19.00 (siesta/ikke besøk: 14.00-16.00)
Kristiansand: 17.00-19.00 på hverdager 14.00-16.00 og 18.00-19.00 i helg og helligdager
Barselavdelingen: 16.00–18.00 hver dag for den nyfødtes friske søsken.
Pasientbiblioteket i Arendal ligger i hovedbyggets underetasje. Det er selvbetjent og åpent hele døgnet. Her kan du låne bøker og lese aviser og blader.
Mange ønsker å gi en blomsterhilsen når de besøker en pasient på sykehuset, men på grunn av allergier og infeksjonsfare er flere av våre avdelinger blomsterfrie. Vi setter pris på om du som ønsker å ha med en oppmerksomhet til pasienten velger noe annet enn blomster.
Endel pasienter reagerer også allergisk på parfyme eller kremer med parfyme. Vi ber om at det tas hensyn til dette.
Ved brukerkontoret vil pasienter og pårørende som har erfaring i å leve med sykdom og skade dele sin kunnskap med andre pasienter, pårørende og ansatte. Kontoret er bemannet av likemenn, som er erfarne pasienter og pårørende.
Alle er sertifisert ved sykehusets kompetanseenhet for pasient- og pårørendeopplæring og har taushetsplikt.
Brukerkontoret har god oversikt over ulike organisasjoner, og kan hjelpe deg å komme i kontakt med den organisasjonen eller foreningen som er aktuell for deg.
Brukerkontoret holder til ved hovedekspedisjonen i Arendal, Flekkefjord og Kristiansand, og har åpent fra mandag-onsdag mellom klokken 10-14.
Mange pasienter og pårørende ønsker å ta bilde/video eller blogge fra tiden på sykehuset. Det er det selvsagt anledning til, så lenge du tar hensyn til andre pasienters og ansattes personvern.
Her er et par gode råd for bruk av sosiale medier til deg som er pasient eller pårørende:
Ta hensyn til andre. Du må ha samtykke dersom du vil ta bilder eller video av pasienter eller ansatte. Alle pasienter har krav på privatlivets fred når de er på sykehus.
Det er foreldre/foresatte som avgjør om du kan ta bilder av barn eller publisere bilder av barna deres på nett. Foreldre skal ta hensyn til hva som er best for barnet. Når barnet er fylt 12 år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Når barnet er fylt 15 år, avgjør det selv om det er greit å bli tatt bilde av og om det eventuelt skal publiseres.
Husk at ansatte også skal gi sin tillatelse dersom du vil publisere bilder du har tatt av dem.
Du bør fjerne innhold du har publisert dersom den det gjelder ber deg om det. Har andre lagt ut bilder av deg på internett uten tillatelse kan du be vedkommende slette det. Hvis du ikke blir hørt kan du ta kontakt med:www.slettmeg.no.
Lydopptak Det er ikke ulovlig å gjøre opptak av samtaler du selv tar del i til privat bruk. Publisering og deling krever derimot samtykke fra den man har samtale med. Hemmelige opptak av samtaler du selv ikke deltar i er ulovlig.
Har du arbeidet i helsevesenet eller mottatt helsehjelp utenfor Norden i løpet av det siste året?
Det kan for eksempel være innleggelse på sykehus, omfattende poliklinisk behandling eller besøk hos tannlege. Da må fastlegen din teste deg for bakterier som er motstandsdyktige mot antibiotika (for eksempel MRSA).
Be fastlegen sende deg prøvesvaret før timen hos oss og ta det med når du kommer på sykehuset.
Ved dagopphold eller innleggelse ber vi deg ta med følgende til sykehuset:
Ta med innesko, tøyskift og toalettsaker
Ta med den faste medisinen. Det kan ta tid å få tilsvarende medisin fra apoteket.
Ta med medisinliste/oversikt over faste medisiner
Medisinsk utstyr til daglig bruk
Kiosk Kiosken finner du i vestibylen i 1.etasje.
Her selges kioskvarer som aviser, ukeblader, frukt, sjokolade, kjeks, is, leskedrikker, kort, blomster, enkelte toalettartikler og diverse gaveartikler.
I tillegg får du kjøpt boller, kyllingwraps, rundstykker, salater, calzone, panini og pølser.
Åpningstid: Mandag-fredag: 07.00-21.00 Lørdag og søndag: 09.00-20.00
Hvis du har en alvorlig sykdom som skal behandles eller følges opp over en viss tid, kan du ha rett til å få tildelt en kontaktlege i spesialisthelsetjenesten.
Kontaktlege i spesialisthelsetjenesten er en ordning som skal sørge for at oppfølgingen av deg som pasient blir bedre, tryggere og mer effektiv. Kontaktlege er en rett for deg som pasient og en plikt for spesialisthelsetjenesten.
Kontaktlegens oppgaver
Kontaktlegen har et særlig ansvar for å følge deg opp under behandling eller oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Oppgavene til kontaktlegen er å:
være din faste medisinskfaglige kontakt gjennom hele pasientforløpet
være involvert i behandlingen eller oppfølgingen av deg
holde seg informert om status i behandlingen din
bidra til at pasientforløpet går som planlagt
ta kontakt med aktuelt personell / behandlingsenhet dersom det er utfordringer med pasientforløpet ditt
informere deg og pårørende
være tilgjengelig for deg og helsepersonell i medisinske spørsmål
Parkeringsplassene ved Sørlandet sykehus er avgiftsbelagt mandag til fredag klokken 08.00-20.00. Alle som ønsker å parkere på sykehusets område må følge skilting og anvisning på betalingsautomatene.
På sykehuset i Arendal og Kristiansand er det mulig å betale parkering med EasyPark (mobilløsning), kort eller mynt på øvrige steder. Se skilting for både betalingsmuligheter og tidsbegrensning.
Ved sykehuset i Arendal leser kameraer av kjøretøyenes registreringsnummer ved inn- og utkjøring av parkeringshuset gjennom tjenesten Autopay. Følg skilting og les anvisningen.
Hvis du ikke har opprettet profil på Autopay.io, kan du betale i automaten ved hovedinngangen. Tast inn kjøretøyets registreringsnummer. Du kan betale med kort eller kontant, men automaten veksler ikke.
Betal automatisk
Registrer deg som kunde med registreringsnummer og bankkort på www.autopay.io. Når du har registrert deg, betaler du automatisk hver gang du parkerer i p-huset.
I enkelte perioder, f.eks ved mye snø, kan det være vanskelig å finne p-plass. Vi anbefaler derfor å være ute i god tid.
For el-biler:
Arendal: Elbiler kan stå gratis på områder skiltet maks 1, 2 eller 3 timer. På andre områder må det betales avgift fra første time. Kristiansand: Elbiler betaler avgift fra og med første time. Flekkefjord: Elbiler betaler avgift fra og med første time.
Trenger du å lade bilen? Ikke alle våre sykehusområder har ladestasjoner, og de som har, har et begrenset antall. Du kan derfor ikke basere deg på å få ladet bilen mens du er inne som pasient eller besøkende. Du kan se alle ladestasjoner her:
Blodgivere parkerer gratis på sykehuset. Nærmere informasjon fås i blodbanken.
Foresatte til barn (under 18 år) med sykehusopphold på mer enn 14 dager, får gratis parkering under barnets videre opphold. Dette gjelder også om barnets opphold starter ved et annet sykehus. Kontakt avdelingen ved sykehuset for nærmere informasjon.
Gyldig HC-kort gir gratis parkering utenfor bom. I tillegg er det anviste HC-plasser i nærheten av hovedinngangene. I Arendal er det i tillegg en plass ved Dydens vei. HC-biler er fritatt fra tidsbegrensning dersom ikke annet er angitt på skilt.
Pusterommet er et fristed for barn og unge som opplever å ha alvorlig syke foresatte/søsken innlagt, eller som selv er innlagt på sykehuset i Arendal. Avdelingene disponerer nøkkel til rommet og kan gi mer informasjon om tilbudet. Rommet ligger i kjelleretasjen i C-fløyen og har blant annet TV, data og spill.
Røyking kan føre til ubehag for andre. Takk for at du viser hensyn og bidrar til at Sørlandet sykehus er et røykfritt sykehusmiljø.
Servicetorget i Arendal ligger rett ved hovedinngangen. Her kan du henvende deg med spørsmål om din avtale ved sykehuset.
Åpningstider: Hverdager: 07.00-21.00. Lørdager, søndager og helligdager: 09.00-20.00.
Hvis du trenger tolk, må du gi beskjed til sykehuset om dette i god tid før timen. Ugifter til tolken dekkes av helsetjenesten. Helsenorge.no
Alle besøkende kan bruke gratis trådløst internett på sykehuset.
Se etter HSO-Gjest på ditt nettverk og følg anvisningen for pålogging.
Finner du ikke nettverket, befinner du deg i et område som ennå ikke er utbygd.
Av og til trenger vi et rom for hvile og ettertanke. Vi har tre slike rom tilgjengelig for deg og dine pårørende. Rommene er åpne for alle uansett livssyn og tro.
I Arendal finner du sykehusets stillerom/kapell i kjelleretasjen i hovedbygget. I Kristiansand ligger rommet i første etasje i hovedbygget, inngang nord. Begge rommene er døgnåpne. I Flekkefjord ligger kapellet ved parkeringsplassen til venstre for hovedinngangen.
Det er også mulighet for å holde minnestund i kapellet ved dødsfall. Dette ordnes ved at du tar kontakt med sykehusprestene.
Eg kirke i Kristiansand står åpen alle hverdager mellom klokken 08-18, for de som ønsker et rom for stillhet og refleksjon. Åpent fra 10-18 i helgene.
Trenger du noen å snakke med? Våre sykehusprester har lang erfaring i å møte mennesker i ulike livssituasjoner. De møter deg på dine premisser uavhengig av tro, livssyn og livsholdning. Sykehusprestene er tilgjengelig hele døgnet, hele uken, for pasienter, pårørende og ansatte.
Ønsker du å komme i kontakt? Da kan du be sykehuspersonalet om hjelp, eller ringe sentralbordet på telefon: 38 07 30 00.
Sykehusprestene formidler også kontakt til andre tros- og livssynssamfunn.
