KOM-programmet

KOM-programmet bidrar til å sette oss i stand til å møte fremtidens utfordringer.

Befolkningen i Agder har økt behov for helsetjenester og forventningene øker. Samtidig har vi begrensede økonomiske rammer. Vi skal utvikle og modernisere sykehuset gjennom en rekke prosjekter som løser reelle utfordringer for pasienter og medarbeidere. 

KOM-programmet skal bidra til bedre pasienttilfredshet, bedre behandlingsresultater, mer effektiv ressursbruk og økt arbeidsglede. Programmet pågår fra 2019 til 2023.

Kontakt oss

Programmandat (PDF)


Pågående prosjekter

Avstandsoppfølging Checkware

Klinikk for psykisk helse- psykiatri og avhengighetsbehandling innfører Checkware i løpet av vinteren 2020/2021. Checkware er en programvare for digital pasientmedvirkning, ved at pasienter fyller ut spørreskjemaer/screeninger digitalt. Det blir enklere for pasienter å medvirke i egen behandling.

I Checkware har klinikere tilgang til et «bibliotek» med oppdaterte og kvalitetssikrede tester, skjema og utredningsverktøy. Checkware er integrert med pasientjournalsystemet, og gir dermed en oversiktlig sammenstilling av pasientens rapporterte symptomer over tid.

Checkware vil gjøre hverdagen til både klinikere og merkantilt personell enklere. Med Checkware frigis tid som i dag brukes til punching av skjemaer, slik at merkantilt personell kan bistå behandlere i større grad. På den måten får behandlere bedre tid til pasientkonsultasjoner.

Avstandsoppfølging eMeistring

Sørlandet sykehus starter testing av internettassistert behandling. Enkelte pasienter vil få oppfølging ved hjelp av selvhjelpsprogram på nett i kombinasjon med samtaleterapi. Tilbudet vil modernisere helsetilbudet og sørge for større tilgang til likeverdige tjenester for pasienter som har utfordringer med oppmøte.

Klinikk for psykisk helse- psykiatri og avhengighetsbehandling er valgt som pilot i et regionalt prosjekt. Om lag 10 klinikere skal bruke halvparten av tiden sin til terapeutveiledet internettbehandling av pasienter med psykiske lidelser. Dette vil være et supplement til annen behandling, og kan tas i bruk når det er hensiktsmessig.

Internettassistert behandling vil være resultat av samvalg, der pasient og behandler kommer fram til at dette er et godt alternativ.

Avstandsoppfølging videokonsultasjoner

Koronapandemien har ført til nye arbeidsmetoder i hele samfunnet, og mange pasienter forventer å kunne møte sin behandler digitalt. Under covid-19 har særlig avdelinger i Klinikk for psykisk helse- psykiatri og avhengighetsbehandling tatt i bruk videokonsultasjon som verktøy i møte mellom pasient og behandler. Videokonsultasjon vil være et godt supplement i behandling for langt flere enn dem som har tilbudet i dag, og tilbudet skal bygges ut i somatiske klinikker.

Sørlandet sykehus benytter Pexip, et sikkert og enkelt verktøy. Ved videokonsultasjon slipper pasientene å bruke tid og penger på reise, og kan lettere koordinere privat- og yrkesliv mens behandlingen pågår. For noen pasienter kan det gi en trygghet å komme til konsultasjon mens de er hjemme i egne omgivelser. Det er også enkelt å invitere eksterne samarbeidspartnere inn i det digitale møtet mellom helsepersonell og pasienten.

Barn under radaren

Barn under radaren er et tiltak for å avdekke omsorgssvikt og barnemishandling. Helsepersonell benytter ei sjekkliste i møte med voksne pasienter der det er mistanke om vold i nære relasjoner, alvorlig psykisk sykdom, rusavhengighet eller selvmordsforsøk. Hensikten er å kartlegge omsorgssituasjonen dersom pasienten bor med barn under 18 år. Sjekklista hjelper helsepersonell i å vurdere om det skal sendes bekymringsmelding til barneverntjenesten.

Sjekklisten er utarbeidet i Nederland, oversatt og tilpasset norske forhold, og tatt i bruk av akuttmottakene, ambulante akutteam og ambulansetjenesten ved Sørlandet sykehus. Antall meldinger til barneverntjenesten er åttedoblet etter innføring. Det er et mål å utvide bruk av sjekkliste på andre områder og i flere helseforetak.

Barn under radaren

De som trenger det mest

En liten gruppe personer har behov for omfattende helsetjenester på sykehuset og i kommunen. Dette er skrøpelige pasienter og pasienter med komplekse kroniske lidelser. Nasjonale tall viser at fem prosent av pasientene forbruker nær 50 prosent av helsetjenesteressursene. Dagens organisering av helsetjenesten er ikke godt nok tilpasset disse pasientene.

I prosjektet vurderer vi hvordan kommune, primærhelsetjenesten og sykehuset sammen kan hjelpe pasientene på en bedre måte. Prosjektet skal identifisere pasientgrupper som trenger mer koordinert helsehjelp og god samhandling mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og foreslå flere tiltak.

Som en del av prosjektet prøver vi ut tettere oppfølging av flere pasienter som er bosatt i Lyngdal, Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord. Vi besøker pasientene hjemme, og skal også legge til rette for mer oppfølging via videokonsultasjoner.

Hensikten er blant annet å bedre kvaliteten, utnytte ressurser bedre, øke brukerinvolvering og brukertilfredshet.

Felles biladministrasjon

Målsettingen med prosjektet er å utnytte helseforetakets tjenestebiler bedre. Bilparken benyttes blant annet for ambulerende team, i vakttjeneste og til varetransport. Det er også bruk av private biler til kjøring i tjeneste.

Én biladministrasjon vil kunne gi en bedre utnyttelsesgrad og økonomisk gevinst i form av færre biler og mindre utbetaling av kjøregodtgjørelse. Det skal innføres elektronisk kjørebok i de aller fleste tjenestebilene, som forenkler føringen for medarbeidere og rapportering til skattemyndighetene. Systemet kan også brukes til å optimalisere utnyttingen av bilparken.

Felles forvaltning av avstandsoppfølging

I dette prosjektet prøver sykehuset ut digital hjemmeoppfølging av ulike pasientgrupper og samhandler med kommuner om tjenesten slik at pasienter som mottar oppfølgingen føres gjennom et helhetlig og sømløst pasientforløp. Sykehuset har anskaffet OpenTeleHealth, et system som brukes av kommunene i telemedisinsk oppfølging.

Den digitale oppfølgingen er prøvd ut av KOLS-pasienter etter utskrivelse fra sykehuset. Sykehuset har fulgt pasientene i to til fire uker. Pasientene har svart på faste spørsmål i et skjema på et nettbrett, og blitt fulgt opp av sykepleier på sykehuset via samtale på telefon eller nettbrettet. Etter en tid blir pasientene overført til kommunal digital oppfølging. Gevinsten av digital hjemmeoppfølging vil kunne være både unngåtte innleggelser og reinnleggelser.

Koronapandemien har framskyndet digital hjemmeoppfølging. Verktøyet er benyttet i oppfølging av covid 19-pasienter, og pasienter som skrives ut fra nyfødt intensiv. 

Kontinuerlig forbedring

Kontinuerlig forbedring er vårt langsiktige utviklingsarbeid med fokus på daglige, pasientnære forbedringer. Vi skal rulle ut en felles metodikk med prioriterte verktøy, og få forbedringsarbeid til å bli en integrert del av det daglige arbeidet.

Sørlandet sykehus vektlegger det som skaper verdi for pasienten. I arbeidet med kontinuerlig forbedring er vi faktabasert, opptatt av helheten og inkluderer alle berørte grupper.

Det arbeides med strukturer for kompetansedeling og kompetanseheving, slik at medarbeidere og ledere får økt kunnskap om forbedringsarbeid. Å utvikle forbedringskulturen i SSHF vil gi positive konsekvenser for pasienter, arbeidsmiljø og kvalitet.

Medikamentkabinett

Et medikamentkabinett er en slags kommode, hvor skuffer med medisiner åpnes automatisk etter digital registrering av hva som skal gis til pasienten. Sørlandet sykehus investerer i automatisk medisinhåndtering for utprøving i én enhet. Hensikten er å øke pasientsikkerheten, spare tid og gi trygghet for ansatte.

Det er utfordrende og tidkrevende å registrere, telle, kontrolltelle, føre regnskap og finne årsaken når det ikke er samstemmighet mellom regnskap og faktisk beholdning. Automatisering av arbeidet sparer tid, som igjen kan brukes med pasientene. Automatisering vil også hjelpe med dokumentasjonen, og gjøre det enklere å etterleve krav i forskriftene

Oksygendistribusjon

Vi skal vurdere dagens​ og fremtidens behov for distribusjon av gass til hjemmeboende pasienter i Agder, sett i lys av de teknologiske endringene som har skjedd siden Sørlandet sykehus overtok denne distribusjonen for drøye ti år siden.  Det er flere helseforetak som i dag har faset ut tilbud om distribusjon av flytende oksygen.

Prosjektet skal beskrive status for dagens og fremtidens pasienter, og i tillegg anbefale hvordan fremtidens praksis bør være når det gjelder utlevering av utstyr. Dette inkluderer utstyrstyper, kostnader og medisinske begrunnelser.

Gevinster vil være reduserte driftskostnader og reduserte transportutgifter, i tillegg til standardisert behandlingsform.

Rehabilitering

Det kartlegges hva som finnes av somatiske rehabiliteringstilbud i Sørlandet sykehus for å samordne disse bedre. Hensikten er å tilby lik behandling på tvers av lokasjoner, og behandling basert på kunnskapsbasert praksis. Det vil gi kvalitetsforbedring, og mer enhetlig og bedre utnyttelse av sosionom-, ergoterapi- og fysioterapitjenesten.

I tillegg vurderes «tidlig rehabilitering», hvordan tilbudet skal være fra akutt hendelse til rehabilitering. Det er ønskelig med økt samarbeid mellom aktuelle avdelinger for de pasientene som har behov for utredning ved flere spesialiteter.

Samordning av frivillighet og brukermedvirkning

Dette KOM-prosjektet skal vurdere hvordan en tydeligere brukerstemme i helseforetaket kan bidra til å skape pasientens helsetjeneste.  I dag er likepersontjeneste ulikt organisert i ulike avdelinger, og det fins kun noen få erfaringskonsulenter i enkelte avdelinger. Noen poliklinikker har brukerråd og er brukerstyrt, mens én klinikk har brukerråd som rådgivende organ på systemnivå.

Nå planlegges det for en ny løsning. For det første planlegges det å etablere en erfaringskompetansebank med likepersoner, brukermedvirkere, frivillige og andre aktuelle personer. I dette ligger også planlegging av hvordan flere erfaringskonsulenter kan ansettes i SSHF. For det andre arbeides det med å etablere midlertidige brukerråd med oppstart av brukerstyrt poliklinikk i flere avdelinger/poliklinikker. Det tredje målet i prosjektet er å starte et brukerinitiert digitalt pasientforløp, inspirert og basert på det britiske "Patients know best". Hensikten er å forenkle og bedre kommunikasjonen mellom pasient og behandler.

Selvskading – bedre samhandling og involvering

Noen pasienter går inn og ut av sykehus på grunn av selvskading og ulike typer forgiftninger. Enkelte kan ha mer enn 20 øyeblikkelig hjelp-innleggelser i løpet av et år.

Vi vet at pasientene søker hjelp hos hverandre via for eksempel sosiale medier, fordi de opplever å ikke ha fått hjelp i helsevesenet. Vi tror et bedre samarbeid med og involvering av likepersoner (tidligere pasienter med liknende helseutfordringer) kan gjøre oss i stand til å hjelpe pasientene på en bedre måte.

I dette prosjektet ønsker vi å etablere bedre modeller for samarbeid mellom likepersoner og fagpersoner innen somatikk, psykisk helsevern, rusbehandling og kommunehelsetjenesten. Dette innebærer blant annet etablering av brukerstyrt poliklinikk for pasienter med selvmordsfare og selvskading, og etablering av en kommunikasjonskanal på Instagram hvor behandlingsteam og likepersoner kan kommunisere med pasienter. Som del av prosjektet ønsker vi å utdanne likepersoner som blir del av behandlingsteamet.

Målet er å redusere antallet øyeblikkelig-hjelp-innleggelser og øke kontakten med pasientene slik at de opplever å kunne få den hjelpen de har behov for.

Systematisk kvalitetsforbedring gjennom fagområdene/Pitstop

Et «pitstop» er et konsentrert forbedringsarbeid over fem-seks måneder innenfor et fagområde. I pitstop-arbeidet setter representanter for ulike yrkesgrupper seg sammen for å vurdere hvordan forskjellige tiltak og endringer kan forbedre fagområdet.

Gjennom en systematisk gjennomgang identifiserer ansatte ulike utfordringer, og blir enige om forbedringsmuligheter som så prioriteres. Deretter vurderer de hvilke tiltak som bør gjøres, og prøver ut disse. Utvelgelsen baserer seg både på hva som er mest motiverende å jobbe med, og hvilke forbedringsområder som gir best gevinst for pasienter og medarbeidere. Effekten av tiltakene evalueres, og justeres ved behov før endringen blir varig.

Så langt har det vært pitstop i operasjonsavdelingene, øyeavdelingen og øre-,nese- halsavdelingen. Våren 2021 går barne- og ungdomsavdelingene i gang med sitt pitstop.

Talegjenkjenning

I dag går det mye tid til transkribering av diktater. Talegjenkjenning skal forenkle journaldokumentasjonen og frigjøre tid totalt sett på dokumentasjon.

Med talegjenkjenning kan lege/behandler gjøre ferdig dokumentasjonen selv, rett etter pasientmøtet. Dermed blir dokumenter raskere tilgjengelig for pasienten, annet helsepersonell, fastlegen og andre samarbeidspartnere som trenger informasjonen.

Talegjenkjenning rulles nå ut i somatiske klinikker og skal testes ut i én enhet i Klinikk for psykisk helse- psykiatri og avhengighetsbehandling.

Vurdering av pleietyngde

Vi prøver ut et felles kartleggingsverktøy som vurderer hvor mye pleie og behandling pasientene trenger på sengepostene. Med dette kategoriseringssystemet vil det komme fram hvilke poster det trengs flere sykepleiere på vakt fordi pasientenes tilstand krever mye pleie. Da kan det omdisponeres sykepleiere fra poster med mindre pleiebehov på dette tidspunktet.

Hensikten er å bruke medarbeiderne best mulig og minske variasjonene i belastning. Med rett antall sykepleiere på rett post til enhver tid kan vi unngå at noen må gå doble vakter eller at vi må hente inn vikarer. Omrokkeringer av personell skal ikke gå utover pasientsikkerheten.

Økt arbeidsglede

Økt arbeidsglede-metodikk er tatt i bruk av noen enheter og avdelinger, og skal bli en integrert del av hele virksomheten i Sørlandet sykehus på sikt. Målet er blant annet økt medarbeidertilfredshet og økt arbeidsglede, som vil øke pasientsikkerheten og redusere sykefravær blant ansatte.

Joy in Work/Økt arbeidsglede er en firetrinnsmodell, utviklet av Institute for Healthcare Improvement (IHI). Bakgrunnen er at en høy andel helsepersonell rapporterer symptomer på utbrenthet, og noen søker seg vekk fra helsetjenesten.

IHI anbefaler fire skritt som ledere bør ta for å øke arbeidsglede:
1. Stille spørsmålet til medarbeiderne - Hva er viktig for deg?
2. Identifisere unike faktorer som øker arbeidsgleden i lokal kontekst
3. Forplikte seg til en systemtilnærming for å gjøre arbeidsglede til et delt ansvar for alle nivå av organisasjonen
4. Bruke forbedringsmetodikk for å prøve ut tilnærminger for å øke arbeidsgleden i organisasjonen

Aktuelt

Fant du det du lette etter?