Snakk om selvmord

Er du bekymret for noen, så si det til vedkommende på en konkret og tydelig måte. Tror du han eller hun kanskje har selvmordstanker, bør du spørre direkte om det. Spørsmålet ditt kan redde liv.

Ikke vær redd for å spørre

Det kan være skummelt og ubehagelig, men det er ikke farlig. Det er ikke noe som underbygger at det er farlig å snakke om selvmord, eller at det kan forsterke tanken om selvmord. Det er en myte.

Spør direkte

Ikke still spørsmålet på en unnvikende måte. Du skal være tydelig, men ikke klandre eller dømme. Vis at du bryr deg. Ikke vær redd for å si noe feil, og prøv å lytte mer enn du snakker.

 Her er noen forslag til hvordan du kan formulere deg:

• Du sier du er lei av alt. Er det sånn at du har tenkt å ta livet ditt?
• Tenker du på selvmord av og til?
• Jeg er bekymret for deg, det virker som du har det veldig vanskelig. Er det så ille at du har tenkt tanken på å ta livet ditt?
• Jeg sier dette fordi jeg bryr meg om deg – har du tanker om selvmord?

Lytt og vær åpen

Å lytte, tørre å snakke og vise støtte virker beskyttende. Mennesker med selvmordstanker kan ofte se på seg selv som en byrde for andre og deler ikke tankene sine med noen. At andre hører og ser disse menneskene kan redde liv.

Søk hjelp

Prøv å få et inntrykk av hvor akutt situasjonen er, og om du bør kontakte legevakt eller fastlege.

Hvis du som forelder får vite at barnet ditt skader seg med vilje eller har tanker om selvmord, er det helt naturlig om du reagerer sterkt på det. Som forelder vil man beskytte barna sine mot fare. Mange foreldre blir usikre på hva de kan gjøre for å hjelpe, særlig hvis barnet ikke sier så mye selv om tankene sine.

Mange foreldre blir i tvil om de skal kontrollere og overvåke barna sine for å avverge skader eller hvordan de skal snakke med barnet sitt.

Mange barn er opptatt av at den voksne må ta på alvor grunnene til selvskading og selvmordstanker, ikke bare prøve å stoppe dem.

Noen ganger kan det være store konflikter mellom foreldre og barn. Barnet kan oppfatte at du som forelder har urimelige grenser, eller at du ikke skal blande deg inn i hans eller hennes selvmordstanker. Andre ganger kan barnet kreve at du stoler på dem når de sier de ikke skal skade seg, men du synes det er vanskelig å gi dem så mye tillit.

Da kan det være nyttig å be fastlegen din henvise til BUP. Der jobber det folk som har sett mange lignende situasjoner og som kan hjelpe dere. Noen ganger er situasjonene så fastlåst at det kan være nyttig at noen utenifra familien kommer for å snakke om de vanskeligste tingene.