Nydannelse av blodkar i netthinnen ved våt aldersrelatert makuladegenerasjon

AMD er den vanligste årsaken til kraftig synsnedsettelse hos personer over 50 år i Norge. Den våte varianten kjennetegnes med innvekst av unormale blodkar i området kalt den gule flekken på netthinnen. Dette kan medføre hevelse og blødninger som ofte fører til betydelig nedsatt skarpsyn. Siden 2004 har man behandlet dette med vekstfaktorhemmende medikamenter som injiseres i øyet med en tynn nål. Dette har ofte svært god effekt, men dessverre må behandlingen gjentas, ofte så hyppig som hver 4. uke. Ved hjelp av bildeapparatet Optical Coherence Tomography Angiography (OCT-A) kan vi nå med ny teknologi fremstille blodkarene i netthinnen på en detaljert måte. Vi kan se hvordan de unormale karene utvikler seg under behandling uten å måtte sette kontrastmiddel. Vårt fokus i studiet er hvordan blodårene endrer seg ved økt intervall mellom injeksjonene og ved eventuelle tilbakefall av sykdommen. Kunnskapen fra prosjektet håper vi på sikt kan føre til bedre behandlingsalternativer med færre injeksjoner.

Om studien

AMD er den vanligste årsaken til kraftig synsnedsettelse hos personer over 50 år i Norge. AMD deles inn i tørr og våt variant. Ved den tørre varianten kan man se karakteristiske øyebunnsforandringer i skarpsynsområdet, også kalt den gule flekken eller macula. Dette er dessverre en tilstand man foreløpig ikke har noen god behandling for. I noen tilfeller kan tørr AMD utvikle seg og bli det vi kaller for våt AMD. Dette skjer når det danner seg unormale blodkar som har en tendens til å lekke og skape hevelse i skarpsynsområdet i netthinnen. Som pasient kan du oppleve at linjer ser bøyde ut eller at du får et felt midt i sentralsynet som er grålig eller mørkt. I dag behandles dette med øyeinjeksjoner med et stoff som kalles anti-VEGF (også kalt vekstfaktorhemmer), som gjør at de unormale blodkarene krymper og hevelsen går tilbake. 

I et vanlig behandlingsforløp startes det med injeksjoner hver 4. uke. Dersom hevelsen går tilbake, vil vi gradvis øke intervallet mellom injeksjonene. Ofte går dette fint, men noen ganger kommer det tilbakefall av hevelse under behandlingen og vi må ned i intervall igjen en stund. Det ønskelige er å strekke intervallet til det er 12 uker mellom hver injeksjon før vi vil forsøke å avslutte behandlingen. Selv etter behandlingen er avsluttet kan tilbakefall skje, og det kan bli aktuelt å starte opp behandlingen på nytt. 


I dag er det uklart hvordan de syke blodkarene kommer tilbake mens man er på behandling eller etter behandlingen er fullført. Hensikten med studiet er å undersøke nærmere selve strukturen på de unormale blodkarene som dannes under eller etter behandling, og sammenlikne dette med slik de så ut tidligere i behandlingsforløpet. Vi vil også å ta blodprøver og prøver av tårevæsken for å undersøke de forskjellige molekylnivåene som kan endres under en slik behandling.


Dette prosjektet kan danne grunnlag for en bedre forståelse av hva som egentlig skjer når man får tilbakefall av sykdommen under behandling. På sikt håper vi at dette kan være med på å gi kunnskap til å kunne utvikle nye og bedre medikamenter.

Vitenskapelig tittel

Mekanismer bak retinal revaskularisering og kliniske indikatorer for neovaskulært AMD residiv

Les mer om studien

Prosjektside i Cristin (Current research information system in Norway)

Informasjon om deltakelse

Studien er åpen for rekruttering fra 01.01.2022

Hvem kan delta?

Pasienter inkluderes fra Øyeavdelingen ved Sørlandet Sykehus Helseforetak. Under inklusjonsperioden vil alle aktuelle kandidater vil få tilsendt informasjonsskriv. Du vil få spørsmål om å delta på studiet ved din avtalte time på øyeavdelingen dersom du har aldersrelatert makuladegenerasjon og bildeundersøkelsene er typiske og av god kvalitet. Lang reisevei eller andre øyesykdommer kan gjøre at du ikke vil bli spurt om deltagelse.

Hva innebærer studien?

Ved undersøkelsene du har ved øyeavdelingen vil vi ta noen ekstra bilder for å fremstille de unormale blodkarene. Hvert bilde tar 7-8 sekunder og det er ikke nødvendig å sette sprøyte med kontrastvæske. Du vil få behandling med injeksjoner på lik linje med andre som ikke deltar i studiet. Vi ønsker å avtale noen ekstra kontroller, men du vil ikke trenge å betale for disse. Ved noen av kontrollene ønsker vi å ta blodprøver og tårefilmsprøver. Oppfølgingen er planlagt å vare i 12 måneder.


I prosjektet vil vi registrere og innhente informasjon om deg i vanlig pasientjournal. Dersom du blir spurt om å delta i studiet og allerede er på behandling, vil vi kunne gå inn og hente informasjon rundt hva som er gjort tidligere i behandlingen.

Vær oppmerksom

Mulige fordeler


  • Ekstrakontrollene kan gjøre at man oppdager residiv tidligere og kan være med på å gi raskere og bedre behandling.
  • Du vil i stor grad ha samme behandlende lege gjennom året du er deltaker på studiet.

Mulige ulemper

 
  • Ved noen av kontrollene vil vi ta blodprøver og tårefilmsprøver. Blodprøvene vil oppleves som en vanlig blodprøve på fastlegekontoret, men blir tatt på laboratoriet på sykehuset. Tårefilmsprøven består av en liten papirstrimmel som skal ligge i nedre øyelokkskant i 5 minutter, denne oppleves sjeldent som ubehagelig. Blodprøvene og tårefilmsprøvene vil bli tatt 3-4 ganger i løpet av året som studiet pågår og er kun aktuelt for dem som ikke har fått behandling tidligere.
  • Det vil bli planlagt noen ekstrakontroller. Dette gjør vi for å kunne sammenlikne hvordan det ser ut på et samme tidspunkt etter hver injeksjon mellom pasienter som er på forskjellig behandlingsintervall.

Kontaktinformasjon

Legespesialist, PhD kandidat Erlend Hoven 
Øyeavdelingen, Sørlandet Sykehus HF 
E-mail: erlend.hoven@sshf.no